En klok fredspris i en krevende samtid

?Behovet for internasjonal solidaritet og multilaterale institusjoner er mer ?penbart en noen gang?. Berit Reiss-Andersen f?rste ord da Verdens matvareprogram (WFP) ble annonsert som ?rets vinnere av Nobels fredspris 2020 var valgt med klokskap og omhu.

Bildet kan inneholde: bygning, tak, arkitektur, belysning, lobby.

Nobels fredspris ble i ?rene fra 1947 til 1989 delt ut i Universitetets Aula. P? grunn av COVID-19 har vi den store ?ren ogs? i ?r. Foto: Morten Kanne-Hansen / UiO.

Det enkelte menneskes rettigheter og liv er ikke bare nasjonalstatens anliggende. Det er det internasjonale samfunns anliggende. Et menneskes rett til verdig liv er et menneskes rett ikke minst til mat og n?ring. Dette er v?rt felles ansvar og WFP hjelper oss alle ? ta dette ansvaret. Antallet sultende mennesker som har f?tt hjelp passerte i fjor 135 millioner og tallet for trengende bare ?ker. Vi skal takke FN som har etablert Verdens matvareprogram, og vi skal takke og gratulere 18 000 dedikerte mennesker som engasjerer seg hver dag for mennesker i stor n?d.

Koblingen til fred er ?penbar. FNs sikkerhetsr?d anerkjente i 2018 rollen til tilgang til mat og n?ring og rollen til sult, som et v?pen i verdens konflikter og i krig. Kontroll over mat og matforsyninger brukes aktivt til ? svekke motstand og er en hoved?rsak til sultkatastrofer.

COVID-19 forv?rrer situasjonen for fattige og allerede krigsrammede mennesker, og kaster nye mennesker ut i dyp fattigdom og sult. Derfor f?r WFP som lenge har gjort et s?rdeles viktig arbeid for fred, prisen akkurat i ?r. Viruset og nedstengningen av samfunnet viruset for?rsaker, svekker menneskers ?konomi og evne til ? kj?pe n?ringsrik mat. Vitensbyrdene om fortvilelse fra Corinne Fleischer, WFP Syria, under g?rsdagens feiring ved Nobels Fredssenter var sterke.

N?r sult er et v?pen, blir ogs? tilgang til mat og ern?ring nedrustning. WFP spiller en viktig rolle i denne ?nedrutsningen?. Organisasjonen avhjelper direkte n?d, men bidrar ogs? til b?rekraftig matproduksjon - til ? utvikle lokale ern?rings og matvare?kosystem.

B?rekraftsagendaen og FNs b?rekraftm?l tydeliggj?r denne typen sammenhenger. ?rets fredspris handler om fred (m?l 16), den handler om ? utrydde sult (m?l 2), og den kopler til infrastruktur (m?l 6), rent vann (m?l 9), ansvarlig produksjon (m?l 12), klima (m?l 13) - og fremfor alt om Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ for ? n? m?lene (m?l 17).

Det er ?penbart at forskning og h?yere utdanning spiller en viktig rolle n?r komplekse problemer som dette skal angripes. Det handler ikke minst om ? bidra til ? utvikle kompetanse og til ? dele og spre kunnskap. Vi har mange dyktige og engasjerte forskere som gj?r nettopp det. Forskerinitierte Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ er selve grunnlaget for at UiO er et internasjonalt engasjert universitet. Dette forsker til forsker Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et utvikler seg over tid, og sterkere og bredere Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sflater er ofte resultatet. En del av disse utvikler seg videre gjennom institusjonelle avtaler og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@, og kan m?te mer institusjonelt initierte initativ som The Guild og Circle U.; allianser innen forskning og utdanning som skal bidra til ? videreutvikle et Europa med mindre ulikhet og mer fellesskap.

Vi ser selvf?lgelig lengre enn Europa. The Guild og ARUAs initiativ for ?kt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom sterke afrikanske og europeiske universiteter er kun et eksempel. Det har som m?l ? gj?re afrikanske institusjoner i st?rre grad kunnskapsmessig selvberget. Dette er ikke tiden for en introvert nasjonal forskning og h?yere utdanningstenkning. Et viktig poeng n?r Regjeringen snart starter arbeidet med en ny Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning,

Det er en ?re for Universitetet i Oslo at v?r vakre aula nok en gang skal v?re scenen for utdelingen av Nobels fredspris. Vi hadde ?ren fra 1947 til 1989. Martin Luther King, Mor Teresa og Dalai Lama har alle mottatt sine fredspriser fra aulaens scene. ?rets pris er en pris til en vinner som skal inspirere oss til videre og dedikert arbeid. Verdens ?yne vil 10 desember nok en gang v?re rettet mot Oslo, mot Universitetets Aula og mot en sv?rt verdig vinner av Nobels fredspris 2020. Det blir en viktig dag for internasjonal solidaritet.

Av Svein St?len, ?se Gornitzka
Publisert 11. okt. 2020 14:10 - Sist endret 11. okt. 2020 14:13
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO