Global vaksineulikhet: Et skritt tilbake og veien videre

Nyheten om at vi snart vil ha effektive Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mot Covid 19 mottas med entusiasme i hele verden. Det er enighet om at det er et globalt ansvar ? sikre alle tilgang til vaksinen, men historien viser at h?y-inntektsland alltid stiller foran i k?en. Innlegget ble f?rst publisert i Bistandsaktuelt 10 desember.

Mens flere kandidater n? er til godkjenning i USA og EU, diskuteres ulikhet i tilgangen til Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ i internasjonale fora. En slik diskusjon foreg?r n? i verdens handelsorganisasjon, der Eswatini, India, Kenya og S?r-Afrika foreslo ? gj?re unntak fra deler av TRIPS-avtalen (Agreement on Trade Related Aspects of Intellectual Property Rights) slik at Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ ogs? kunne produseres i lavinntektsland.

Under den uformelle introduksjonen av forslaget antydet en blokk med h?yinntekstland at de ikke vil st?tte forslaget som formelt vil bli bestemt av WTOs generalr?d 17. desember. Det viktigste motargumentet er ?ndsverksbeskyttelse og farmas?ytisk selskapers ?konomiske interesser. Et annet argument er at lavinnteksland feks i Afrika uansett ikke ville evne ? produsere vaksinene. De er vanskelige ? produsere og krever avanserte produksjonslinjer. En slik mistro til lavinntektslandenes kapasitet til ? produsere egen vaksine er et stort skritt tilbake i kampen mot global vaksineulikhet, men veien videre er ?penbar. Vi m? styrke lavinntektslandenes kapasitet innen forskning og innovasjon.

Samarbeid mellom Europa og Afrika om h?yere utdanning, forskning og innovasjon har i all hovedsak v?rt begrenset til mer kortsiktige Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter, utveksling og stipend. Dette har gitt enkeltpersoner muligheter, men har samtidig bidratt til massiv hjerneflukt fra Afrika. Derfor foresl?r Universitetet i Oslo, sammen med 35 europeiske og afrikanske universiteter ¨C i The Lancet ¨C ? tenke nytt og mer helhetlig. Vi trenger store og langsiktige investeringer i felles forskningsaktiviteter, styrket forskningsinfrastruktur, felles forskerutdanning og postdoktorprogrammer som sikrer karrieremuligheter for forskertalenter p? eget kontinent.

Med dette initiativet ?nsker vi ? gi en klar beskjed til norske, europeiske og afrikanske myndigheter: Dersom verden skal n? de modige og ambisi?se b?rekraftsm?lene m? forsknings-, h?yere utdannings- og innovasjonsinstitusjoner i Afrika og i lavinntektsland, styrkes. Det er et stort behov for forskningsbasert kunnskap og fagpersoner som kan utvikle sterke fagmilj?er i sin egen lokale kontekst, slik at kunnskapen kan omsettes og gj?res relevant. Eksempelet med koronavaksinen er bare det siste av mange eksempler p? hvilke konsekvenser svak forskning og innovasjonskapasitet har for mennesker og samfunn. 

Av Eivind Engebretsen, ?se Gornitzka, Peter Maassen, Svein St?len
Publisert 11. des. 2020 23:03 - Sist endret 18. des. 2020 19:33
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO