Karrierel?ft for ph.d.-studenter og postdoktorer

Hvor g?r karriereveiene for yngre forskere og hvor relevant er forskerutdanningen de f?r for det arbeidsmarkedet de m?ter? Dette sp?rsm?let ble tirsdag diskutert basert p? Doktorgradsunders?kelsen 2019 (NIFU Rapport 2020:19). Svarene gir hjelp til ? sette en tydelig kompasskurs for UiOs videre arbeid med karrierest?tte.

Bildet kan inneholde: begivenhet, varmeapparat, opptreden.

Doktorander kreert i Universitetets aula 19. september 2019. Rektor Svein St?len og dekan Ivar Prydz Gladhaug med doktorander ved Det medisinske fakultet. Foto: Terje Heiestad / UiO

Resultatene fra unders?kelsen av de som har f?tt sin doktorgrad ved norske institusjoner fem til syv ?r etter disputas gir grunn til n?ktern optimisme: Doktorene er i det store og hele mer forn?yde enn misforn?yde, b?de med programmet de tok og med jobben de har i dag. Og som vi har antatt, det er en vifte av ulike karriereveier doktorene tar. Riktignok forblir litt over 35 prosent i UH-sektoren, men for flertallet av landets doktorer g?r karriereveien ikke videre i UH-sektoren men via universitetssykehus, privat sektor, forskningsinstituttene eller offentlig sektor. Det store flertallet av de som n? arbeider i utlandet, kan dessuten godt tenke seg ? komme tilbake til Norge – uavhengig av nasjonalitet – s?rlig p? grunn av livskvalitet, men ogs? p? grunn av gode rammevilk?r for forskning. Det lover godt for forskningens fremtid i Norge.

Men resultatene gir ogs? argument for ytterligere ? rette oppmerksomheten mot yngre forskeres karrierel?p. Den viser for eksempel at mange kandidater er usikre p? hvilken kompetanse de har bygd, og hvilke veier som ?pner seg. For UiO, som i mars 2020 vedtok Standarder for karrierest?tte til forskere i tidlig karrierefase, gir svarene derfor hjelp til ? sette en tydelig kompasskurs for de prioriteringene som m? til n?r vi skal g? fra ord til handling. Pandemien har forsinket dette arbeidet, men vi m? og skal videre. De nye standardene omfatter ikke bare doktorer, men ogs? postdoktorer og andre forskere i midlertidige stillinger.

Kandidatene i sentrum

Doktorgradsstudentene og postdoktorene er en helt sentral del av v?re forskningsmilj?er og er brohoder til framtidens fagmilj?er. Som forskere p? forskningsfronten av sine fag, er de med ? forme v?re fagmilj?ers samtid og framtid ved ? bidra til forskningsbasert undervisning-, utvikling av internasjonale nettverk og formidling av sine fagfelt. Ogs? de som velger en karriere utenfor akademia, kan spille en viktig rolle som kunnskapsformidlere i samhandlingen mellom universitetet og andre sektorer og p? den m?ten bidra til en mer ??pen vitenskap?. ? satse p? unge forskeres karriere i og utenfor akademia er derfor en investering i fremtidens fagutvikling.

Likevel handler det mest av alt om hver enkelt kandidat. PhD- og post-doc perioden er formgivende for den enkeltes karrierel?p. Mange av dem har v?rt gjennom en beinhard seleksjonsprosess, men st?r likevel overfor usikre utsikter for hvor veien skal g? etter ?rene som stipendiat eller postdoc. Vi vet det er mange veier ? ta og de f?rreste karriereveier f?rer til professorat ved alma mater. Doktorgradsunders?kelsen tydeliggj?r ogs? de store forskjellene mellom fagfelt n?r det gjelder hvilke karrieremuligheter som er ?pne for kandidatene.

Arbeidet vi m? gj?re ang?r mange. I 2019 kreerte UiO 483 doktorer, og vi har503 ansatte i postdoc-stillinger. Tallenes tale er klar. Det er derfor viktig at vi er bevisst behovet PhD-studenter og postdoktorer har for st?tte og veiledning til ? navigere mellom ulike karrieremuligheter, og at de er seg bevisst den kompetansen de stiller med etter et fullf?rt PhD- eller postdoktorl?p.

Standarder for karrierest?tte

NIFUs rapport viser med all tydelighet at vi n? m? implementere v?r karrierepolitikk for yngre forskere. Universitetsstyret vedtok i v?r et sett med standarder for karrierest?tte i tidlig karrierefase. Standardene omfatter PhD.-studenter, postdoktorer og midlertidige forskere, og bygger p? rapporten ?Karrierest?tte til forskere i tidlige karrierefaser: En helhetlig og systematisk tiln?rming?.

Grunnprinsippene for UiOs tiltakspakke til unge forskere er at tiltakene skal gi et breddetilbud for denne gruppe av forskere, og ikke bare omfatte en selektiv gruppe. I tillegg skal st?ttetilbudet v?re tilstrekkelig differensiert til at det sikrer relevans i forhold til PhD-kandidatenes situasjon og ulike behov.

De vedtatte standardene fastsl?r blant annet at postdoktorer skal gis tilbud om utdanningsfaglig kompetanse, undervisningserfaring og annet meritterende arbeid utover forskningsarbeidet. I tillegg skal unge forskere ha en faglig veileder eller mentor, en individuell plan for arbeidsforholdet og for videre karriere, samt jevnlige karrieresamtaler med sin leder. Alle fakulteter skal ogs? tilby et organisert postdoktorprogram, enten alene eller i 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ med ett eller flere andre fakulteter.

Flere fakulteter er allerede godt i gang med flere av disse tiltakene og har nyttige erfaringer som kan komme hele universitetet til gode. SFFene har ogs? g?tt foran p? dette omr?det. Med Circle U-欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@et er det ogs? et potensiale for ? utforske karrieremuligheter i v?re europeiske 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sland for v?re forskere og det vil gi anledninger til ? utvide tiltakspakken for karrierest?tte ytterligere i ?rene som kommer. Vi er ikke alene om ? sette dette p? dagsorden – europeiske karriereveier kan bli lettere tilgjengelig hvis EU n? gj?r alvor av ? legge st?rre trykk bak ambisjonen om et europeisk forskningsomr?de med ?kt mobilitet.

Av ?se Gornitzka, Eivind Engebretsen
Publisert 5. okt. 2020 09:12 - Sist endret 5. okt. 2020 09:12
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO