Meningsbrytningens kunst

I Aftenposten 7. september sp?r Torkel Brekke og Janicke Heldal hvordan vi best kan verne om akademisk frihet ved norske universiteter. De viser til at fri meningsutveksling for forskere og studenter er under press. Det er bra at dette blir diskutert i en bredere offentlighet. Aktiv meningsbrytning er fundamentet for universitetet som institusjon, og for demokratiet. Mye st?r p? spill om ytringsrommet blir mindre levende. En noe kortere versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten i dag.

Bildet kan inneholde: r?d, uniform, flagg, begivenhet, arkitektur.

2 september feiret vi 209 ?r, og Universitetsledelsen inkludert dekanene ble som seg h?r og b?r avbildet. Sammen utgj?r vi lederkorpset ved UiO som har et s?rdeles viktig ansvar for ? tilrettelegge for at ytringsrommet er stort, og for ?pne og opplyste samtaler. Foto: Jarli&Jordan

I Norge har vi i hovedsak v?rt forsk?net fra eksplisitte fors?k p? ? begrense ytringsfriheten ved universitetene. V?re studenter og forskere st?r generelt godt i uenighet. Likevel m? vi v?re ?rv?kne. Vi m? t?le ? bli eksponert for, og diskutere teorier og ideer vi er dypt uenig i. Ytringsfriheten er lett ? forsvare n?r den verner uttalelser og tanker man selv st?tter. N?r den verner meninger man er dypt uenig i, er det ikke like lett. Det er like fullt n?dvendig ? dyrke kunsten ? st? i slike uenigheter. Vi m? l?re ? argumentere og diskutere fremfor ? kreve motargumenter og motstandere ekskludert fra debatten.

P? Universitetet i Oslo jobber vi derfor systematisk med ? inkludere studentene i krevende sp?rsm?l, i meningsmangfold og i vanskelige diskusjoner. Vi skal ikke skjerme dem fra dette. ? t?le ? st? fram og st? i uenighet og t?le kritikk er viktig for forsvaret av ytringsfriheten, men ogs? en forutsetning for ? finne nye l?sninger, og for ? utfordre eksisterende sannheter.

Det kommende ?ret skal Stortinget behandle flere saker som har betydning for universitetenes mulighet til ? hegne om v?r evne til ? st? i og t?le reell og konstruktiv meningsbrytning. For selv om mye handler om ytringskultur, spiller ogs? reguleringer og rammevilk?r inn. N?r stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans legges fram, m? ikke bare akutte arbeidslivsbehov premieres. Generiske ferdigheter som kritisk tenkning og evne til ? st? i uenighet m? styrkes. Studentene m? ?ves til ? evne den ytringsplikten man har som medborger. Det handler om ? skape det gode samfunnet arbeidslivet skal tjene.

Det er derfor riktig og viktig n?r forslaget til ny Universitets- og h?yskolelov ikke bare presiserer institusjonenes ansvar for ? fremme og verne om akademisk frihet, men ogs? den enkelte ansatte som benytter denne friheten. I ut?velsen av dette ansvaret er en finansieringsmodell med betydelig basisfinansiering viktig. Det gj?r at vi lettere kan v?re prinsippfaste dersom det i framtiden skulle komme sterkere press fra studentgrupper, ansattgrupper eller andre som ?nsker beskyttelse mot kunnskap, ytringer, tekster eller lignende som de finner st?tende eller utfordrende.

Til syvende og sist handler det likevel om hver enkelt av oss og det akademiske fellesskapet. Vi m? dyrke og r?kte dette fellesskapet hver eneste dag for ? forsvare disse grunnleggende verdiene. Som ledere m? vi tilrettelegge for at ytringsrommet er stort, og for ?pne og opplyste samtaler. Som enkeltpersoner m? vi utvise ?rvakenhet hver dag; i ord og i handling.

Av Svein St?len
Publisert 18. sep. 2020 06:55 - Sist endret 18. sep. 2020 07:27
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO