Victor Normann p?st?r i DN 11. januar at universitetene, h?yskolene og forskningsinstituttene glimrer med sitt frav?r og ikke er tilstede der kunnskap trengs. Med all respekt, dette er useri?st. Forskere og deres kunnskap er mer enn noen gang sentrale i utviklingen av b?de offentlig og privat virksomhet b?de i Norge og i andre land. Forskere deltar i n?r sagt alle offentlige utredninger. UiO og BI 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@er med over 21 statlige departementer og direktorater gjennom Partnerforum. I privat sektor har vi et ?kende antall 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ om forskning og undervisning, innovasjon og verdiskaping. Formidlingsaktiviteten i media og via nettsteder som forskning.no og store norske leksikon – snl.no og norgeshistorie.no har aldri v?rt s? h?y.
La oss bruke Store norske leksikon som case. 2019 ble enda et rekord?r. Antall unike lesere ?kte 33 prosent sammenlignet med 2018. November var den beste m?neden med til sammen 2,7 millioner unike lesere. 48 000 artikler ble oppdatert i l?pet av ?ret, ogs? det er ny rekord.
Det er n? 151 fagfolk ved UiO som bidrar, og disse har ansvar for 24 176 artikler. Disse artiklene ble til sammen lest 18 millioner ganger i 2019, 12 % ?kning fra 2018. Det er imponerende tall!
Likevel har Normann rett i at m? vi ?ke samspillet med samfunnet rundt oss. Vi m? i st?rre grad bruke kunnskap fra flere fagomr?der for ? l?se v?r tids store utfordringer. Det er behov for ny teknologi og nye metoder, men ogs? kunnskap om samfunnet det skal innf?res i og menneskene som skal bruke det. Mengden ny kunnskap og informasjon vokser eksplosivt, og forskjeller mellom de som har kunnskap og de som ikke har kunnskap kan skape ulikhet og spenninger. Universitetene har en aktualisert rolle i ? bidra til en informert og kritisk offentlighet.
Men offentligheten har endret seg kraftig de siste tyve ?rene. Med fremveksten av internett og sosiale medier er offentligheten blitt sv?rt fragmentert. Sosiale medier og bakenforliggende teknologier har endret v?rt dagligliv, samfunnsliv og politisk liv. Dette er brukt til grasrotmobilisering for demokrati med den arabiske v?ren som prominent eksempel. Samtidig har samme teknologi blitt benyttet til ? manipulere - og til ? kontrollere.
Fake news og manipulasjon av sosiale grupper og individer er intet nytt fenomen. Likevel er utfordringer knyttet til propaganda og hatretorikk med medf?lgende polarisering av debatter og samfunn foruroligende og vanskelig.
Dette blir en sentral problemstilling i det kommende ti?ret. Store deler av befolkningen har fortsatt betydelig tillit til vitenskapelig kunnskap. Samtidig viser mange grupper uvilje mot ? m?te standpunkt, perspektiver og fakta som utfordrer eget verdensbilde. Dette forsterkes av at vi er i v?re ekkokamre i sosiale medier der algoritmene gir oss mer av det vi liker og nettopp ikke bidrar med nyanser. Polarisering og skepsis til vitenskapelig kunnskap, noen ganger forkledd som forakt for akademia, utdannelse og ekspertise, utfordrer samfunnet. Som Normann peker p? er det interessegrupper som betaler for ? p?virke folks oppfatning, eller bare velger ? se bort fra kunnskap.
Tilliten til vitenskap, ekspertise og kunnskapsbaserte beslutninger og forvaltning er basis for v?rt demokrati. Det er vesentlig at forskningen er transparent og blir vurdert i et omfattende kvalitetssystem internasjonalt.
Vi m? ta skjeen i egen h?nd og v?re der folk er og meninger dannes. Formidlingen av kunnskap, metode og usikkerhet m? v?re en del av v?r dialog med allmenheten og vi m? bidra til at meninger er kunnskapsbaserte.
Og s? skal vi s?rge for at Norman blir invitert til langt flere arenaer enn NHOs ?rskonferanse.
