Intervjuet med Stenseth knytter seg til en kronikk i Aftenposten signert av ti forskere. Kronikken forsterker et viktig budskap om universitetenes sentrale rolle i samfunnet, og ser framover. Det er klokt. Beslutninger som ble tatt da hele Norge stengte ned, ble tatt etter beste evne i en krevende situasjon med mye usikkerhet og et beskjedent kunnskapsgrunnlag om smittespredning, immunitetsutvikling og sykdomsforl?p. Kanskje kunne noen av de mange beslutningene og retningslinjene fra Regjeringen v?rt tydeligere, mer nyanserte eller blitt tolket annerledes. Viktig var det ogs? for UiO at Oslo kommune og bydelsoverlegen ville ha et ord med i laget. Ikke minst ble det lagt vekt p? ? begrense kollektivtransporten for ? redusere smittespredningen i en by som ikke var forberedt p? en pandemi av denne alvorlighetsgraden. Mer enn noe var tiden rundt 12 mars krevende. Hele landet ble p? noen timer snudd p? hodet.
Det kommer en tid etter pandemien. Da vil vi kunne se effektene p? studieprogresjon, p? l?ring, og p? studenters psykiske helse. Vi vil da ogs? til fulle kunne se konsekvensene for forskningen. Det er ingen tvil om at deler av forskningen har blitt skadelidende. Uten tilgang til laboratorier og infrastruktur er mange prosjekter, og mange stipendiater og post docs forsinket. 7 april fikk vi heldigvis ?pne opp for noen utvalgte grupper. ?Vi prioriterer studenter, stipendiater og postdoktorer som skal fullf?re l?pet denne v?ren og som er avhengig av utstyr og infrastruktur p? studiestedet?, het det i en pressemelding fra Regjeringen. Dette var uten tvil en riktig prioritering. Det var de unge og midlertid ansatte forskerne som fikk de st?rste utfordringene av stengingen. ?Denne v?ren? valgte vi ? tolke liberalt.
Vi gj?r det vi kan for ? unng? ? havne i en situasjon der det p? nytt vurderes ? stenge universitetets bygninger. Vi har n? mer kunnskap om effekten av ulike tiltak og universitetene er bedre rustet til ? ivareta smittevern mens vi holder hjulene i gang. Oslo by og universitetssykehus er ogs? i langt bedre stand til ? takle en eventuell smitteoppblomstring. Pandemien er ikke over!
Det er viktig at politikere og andre beslutningstakere faktisk ser og forst?r verdien av det ?pne og uavhengige akademia. Universitetenes kunnskap og forskning er helt essensiell, og det er ikke slik at det koster lite ? stenge v?re bygg. Derfor er v?r kontinuerlige dialog med politikere, departement og andre beslutningsmyndigheter sv?rt viktig; i Norge og i Europa.
Det er urovekkende at selv ikke en global pandemi - som bare transnasjonal forskning og innovasjon kan adressere - har v?rt nok til ? overstyre Europas politiske lederes kortsiktige fokus p? landenes nettobidrag til EU. Det skuffende budsjettet for EUs neste rammeprogram, Horisont Europa, impliserer at FoU-sektoren ikke i tilstrekkelig grad har evnet ? vise en bredere offentlighet forskningens helt avgj?rende rolle.
En styrket post-COVID-19-dialog med samfunnet utenfor akademia er derfor helt p?krevd. Begrep som ”reproduksjonsrate” og spredningsteori er riktignok blitt en del av det offentlige ordskiftet, og den p?g?ende pandemien har bidratt til at tilliten til forskning og kunnskap har ?kt ytterligere. Dette er ikke tiden for kunnskapsfornektere. Til det er ropet p? faglig begrunnelse for politiske beslutninger for sterkt. Dette er likevel en tillit og en forst?else vi ikke bare m? v?re med ? vedlikeholde, men ogs? utvikle videre. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ens langsiktige natur, og behovet for ? investere i kunnskap f?r neste katastrofe ?banker p? d?ren?, m? tydeliggj?res. Det er vi selv som m? gj?re hoveddelen av den jobben.
Tiden er ogs? inne for ? revurdere den internasjonale forst?elsen av universitetenes uavhengighet. Et internasjonalt panel ledet av Esko Aho gikk kritisk til verks i en evaluering av UiO kort tid etter v?rt 200 ?rs jubileum i 2011. De noterte seg, som korrekt er, at norske universiteter er sterkt avhengige av offentlig finansiering. Dette ble vurdert ? redusere v?r institusjonelle frihet.
European University Association, en interesseorganisasjon for Europas universiteter, er ogs? opptatt av universitetenes uavhengighet. Norge scorer godt p? akademisk, personalmessig og organisatorisk uavhengighet, men sv?rt lavt p? ?konomisk uavhengighet - fordi vi ikke kan l?ne penger, og fordi vi ikke har skolepenger.
Erfaringene fra COVID-19-pandemien tilsier at en slik forst?else m? revurderes. Det er nettopp denne norske finansieringsmodellen som gir v?re institusjoner stabilitet; mens universiteter med st?rre avhengighet av et kommersielt marked sliter betydelig. Vi ser det ikke minst i land som har gjort universitetene sterkt avhengige av studenters skolepenger.
Vi trenger uavhengige universiteter. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sbasert og uavhengig kunnskap er alltid sv?rt betydningsfull – og mer enn noe i en krisetid. I et ?kunnskapsdemokrati? som v?rt m? det ligge betydelige forventinger til at politiske beslutninger skal v?re faglig begrunnet. N?r krisen i tillegg er s? omfattende, p?virker alle sektorer, og ber?rer folks grunnleggende rettigheter og folks liv, er det helt avgj?rende at kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger er ?pent og tilgjengelig; at det debatteres – ogs? f?r beslutninger tas. Det er derfor viktig ? v?re oss bevisst effektene av hvordan vi organiserer vitenskapelig ekspertise inn i de politiske prosessene og hvordan vi kobler vitenskap til politikk og forvaltningen p? lokalt, nasjonalt og ikke minst p? globalt niv?. Ogs? her er post-pandemi refleksjon riktig og viktig.
Refleksjon og l?rdom er regelen i akademia. Vi kan og b?r komme ut av koronakrisen med en tydeligere samfunnsforst?else av universitetenes og forskningens rolle og ansvar. Det vil v?re en viktig del av beredsskapen for kommende kriser.
