Trollbundet av Antarktis

Arktis og nordlyset har preget UiOs lange historie, ikke minst gjennom verdensledende forskere som Fridjof Nansen og Kristian Birkeland. Nordomr?dene et stort og viktig forskningsfelt ved UiO. Mindre kjent er kanskje v?r aktivitet p? den andre siden av jorda, i Antarktis. S?rlysforskingen jeg denne uken hadde ?ren av ? l?re mer om ved det lite prangende, men faglig sterke Troll Ionosheric Observatory, etablert i 2018, er kun ett eksempel.

Bildet kan inneholde: sn?, transportere, geologisk fenomen, kj?ret?y, vinter.

Logistikken er komplisert. Her er en liten kolonne med containere klar for 235 km i is?det til laste- og losseplassen ved iskanten. T/R tar 7-8 dager.

Den norske forskningsstasjonen Troll ligger 235 km fra iskanten p? 72 grader s?r, i Dronning Mauds land. Kontinentet er enormt. Det er fra Troll 2300 km til sydpolen. Kaldt, ?de og v?rhardt med temperaturer ned under -40 C og vindhastigheter opp over 90 m/s.

Troll ble etablert tidlig p? 1990-tallet, og omgjort til en hel?rs forskningsstasjon i 2005. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@, kartlegging og overv?kning er misjonen og Polarinstituttet st?r for drift, logistikk - og deler av forskningen.

欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@en ved det som er en nasjonal infrastruktur utnytter naturlig nok stasjonen plassering. Isen smelter, ogs? p? dette enorme kontinentet og bidrar til at havniv?et stiger globalt. Hva er da mer naturlig enn at glasiologi er et sentralt fagfelt ved Troll hvor ikke minst iskappens dynamikk s?kes forst?tt?

Avstanden til andre kontinenter s?rger for verdens reneste luft. Dette er viktig i v?r forst?else av atmosf?ren. Luften her nede danner dermed en slags standard, den preindustrielle atmosf?ren, som hjelper oss ? forst? menneskeskapte endringer. NILU har v?rt tilstede siden stasjonen ble etablert og bidrar b?de til overv?kning og forskning. Gode tidsserier for CO2 og ozon er viktig for v?r forst?else av klimaendringer, ozonhull etc. Samtidig gir presise m?linger av forurensning som KFK-gasser, element?rt kvikks?lv og SF6 viktige data i kampen for en b?rekraftig biosphere.

Troll er ogs? et godt utgangspunkt for forskning i iskanten. Her er det feks borret hull i isen som tillater overv?kning av havomr?dene under iskappen ytterst.

Troll yrer av liv i sommerukene. En 3 km lang flystripe p? bl?isen, en imponerende sterk logistikk med transport inn og ut fra isbremnen, samt et godt bredb?nd muliggj?r avansert forskning. Her ligger da ogs? obervatorier og m?leinstrumenter drevet av NILU, NORSAR og de siste to ?rene av UiO, eller mer presist av professor Wojciech Miloch ved Fysisk institutt.

Wojciech Milochs stasjon er en container p? en billedskj?nn, men forbl?st del av den store nunatakken som stikker opp av isen hvor Troll er etablert. Wojciech f?r utnytte logistikken til en st?rre satelittstasjon drevet av KSAT. Samarbeid p? tvers av involverte institusjoner preger hele milj?et. Bildet kan inneholde: metalltr?d, elektrisk forsyning.

Wojciech benytter en liten del av containeren til tre m?leinstrumenter. Ved ved hjelp av disse og et stort internasjonalt nettverk studeres s?rlyset, aurora australis, og romv?r. En forskning relevant for GPS-teknologi, men kanskje mest av alt motivert av ?nsket om ? forst? den verden vi lever i.

Tilstedev?relse i Antarktis er selvsagt ogs? viktig i norsk utenrikspolitikk. Norge gjorde i 1939 krav p? store landareal, og er en av de opprinnelige partnerene i Antarktis-traktaten. Det gir delansvar for store og viktige forskning og forvaltningsoppgaver. Vi har som eksempel signert konvensjoner for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis. Her arbeides det ?kosystembasert og med ?f?re var? som prinspipp. V?rt nye nasjonale forskningsfart?y Kronpris Haakon deltar i kartleggingen av Wedelhavet, under ledelse av Polarinstituttet. Det utvikles et kunnskapsbasert forslag p? et stort verneomr?det, fra Wedell – havet til Kong H?kon VII hav utenfor Dronning Maud Land.

Det var sv?rt interessant ? se Troll og forst? mer av potensialet i forskningsstasjonen. For meg var h?ydepunktet naturlig nok ? m?te Wojciech og se hans aktivitet ved selvsyn. Han har feiret jul her nede to ganger, men kan n? stole p? teknologien og Trolls overvintrende personale resten av ?ret. Men flere er aktive. Glasiologen Coline Bouchayer overvintret p? den franske stasjonen Dome Concordia i fjor. Adriano Mazzini, som forsker p? permafrost er p? kontinentet n?; men helt p? den andre siden n?r Ross-havet, i den italienske stasjonen Dry Valleys of Antarctica.

Mange UiO-forskere har over tid v?rt aktive i Antarktis. Realfagene er naturlig nok mest fysisk tilstede p? kontinentet og i havomr?dene utenfor, men sv?rt relevant aktivitet finner ogs? sted p? det juridiske, det samfunnsvitenskapelige og det humanistiske fakultet. Det er interessant ? vurdere v?r egen forskningsaktivitet knyttet til Antarktis n?rmere, og det er verdt ? nevne at Norges forskningsr?d og Norsk Polarinstitutt inviterer til Antarktisseminar i Troms? 9.-10. juni 2020.

Av Svein St?len
Publisert 14. jan. 2020 20:39 - Sist endret 14. jan. 2020 20:39
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO