Debatten om Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets fagfellebaserte evalueringer av prosjekts?knader har g?tt friskt de siste ukene. Meningsutvekslingen er ikke overraskende. Forskere legger ned mye tid og tanke i forarbeid og s?knadsskriving. Fagfellers vurderinger via Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets tildelinger kan v?re avgj?rende for kunnskapsutvikling, forskningsmilj?ers utvikling og for den enkelte forskers karrierevei ¨C mye st?r p? spill n?r forskeres arbeid i sterk konkurranse skal f? sin dom og karaktervurdering av fagfeller. H?y refusjonsrate og skarp konkurranse om begrensete midler gj?r det naturlig at forskere stiller sp?rsm?l ved b?de kvaliteten av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets arbeid og ved kostnadene knyttet til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets og forskersamfunnets totale arbeid. Det er viktig og sunt for kunnskapssystemet at det er oppmerksomhet og refleksjon rundt en s? sentral del av fordelingsmekanismen.
For Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det treffer kritikk av fagfellevurderingene de anvender seg av, rett i kjernen av R?dets virksomhet. I denne runde av debatt har Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det forsikret at de i sum har gode systemer for ? sikre at de har eksperter med h?y kompetanse, og understreker at gode prosesser, transparente og kvalitetssikrede vurderinger av s?knader [er] en av deres viktigste oppgaver.
Samarbeid og konkurranse hever kvaliteten i forskningen
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sprosessen er i alle ledd avhengig av kritikk, diskusjon og tilsig av ideer ? brynes mot. ?pen forskning handler nettopp om at hele prosessen skal kunne kritiseres, utfordres, sjekkes - fra s?knad til ferdig publisert forskning. Det gjelder i aller h?yeste grad ogs? vurderingen av hvilke prosjekter og milj?er som tildeles midler. Fagfeller bidrar p? sitt beste dessuten med konstruktive og viktige kvalitetshevende innspill og perspektiver.
Hele forskningens utvikling er basert p? et akademiske fellesskap som til dels Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@er, utfordrer hverandre og som til dels konkurrerer om de beste talentene, om ? utvikle konsepter, og v?re f?rst ute med sentrale forskningsfunn og den banebrytende ideen. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@en krever innen mange fagomr?der store ressurser, og med en begrenset pengesekk og en stor forskningssektor blir det konkurranse om midlene.
Det er en forutsetning at konkurransen skal heve kvaliteten og ?ke effekten av ressursene samfunnet bruker p? forskning. Da m? ogs? kriteriene s?knader vurderes p? v?re tydelige. Fagfellevurderingene m? alts? b?de v?re et treffsikkert instrument og ?dommer? i konkurransen, for at ordningene skal v?re legitim og aksepteres av de ber?rte ¨C inkludert de som ikke kommer vinnende ut. Den legitimiteten er avhengig av at beslutningene er begrunnet og at det er ?penhet rundt hva som foreg?r. Konstruktive ekspertuttalelse er selvsagt ressurskrevende, men bidrar positivt til kvalitet og l?ring, og er p? flere m?ter en del av en kvalitetssikring som sikrer best mulig kunnskapsutvikling. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets integritet og omd?mme er derfor avhengig av at disse prosessene er sv?rt gode.
Eksterne konkurransearenaer er kommet for ? bli
Ressurser til forskning er ikke ubegrenset og valg av prioriteringsmekanisme har i hele forskningsr?denes/Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets historie v?rt preget av spenninger mellom ulike hensyn som skal ivaretas. Selve forskningsr?dsmodellen som kanal for forskningsfinansiering er ikke en selvf?lge, noe som siste dagers debatt ogs? har demonstrert. Man kan potensielt tenke at alle ressursene kanaliseres direkte til institusjonene som selv evaluerer og prioriterer. Det er ikke ?penbart at dette verken er billigere eller kvalitetsmessig fordelaktig. Den norske UH-sektoren er stor. Skal forskningsmidlene fordeles flatt, eller er deler av sektoren faktisk av en kvalitet som tilsier at de b?r ha en st?rre del av den nasjonale kaken? Det er for oss ?penbart at nasjonale konkurransearenaer er p?krevd - det virker skjerpende og utfordrer fagmilj?ene. Men det er helt avhengig av at fagfellesystemet r?ktes¨C og at det er ?penhet rundt hvilken rolle Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets organ og administrasjon spiller i vurderingsprosessene. S?rlig viktig er dette for Norges forskningsr?d n? som de nettopp har gjennomf?rt en fundamental reform av R?dets s?knadsprosessering. R?det er ogs? i en s?rstilling i og med at det p? mange fagomr?der er i en monopolsituasjon ¨C forskere kan ikke velge ? g? til en annen konkurransearena for ekstern finansiering. Dette med unntak av Det europeiske forskningsr?d ¨C det har virket skjerpende for nasjonale forskningsr?d og grunnforskningsfond. Det har ?pnet en europeisk kvalitetsarena og ogs? etablert et organisatorisk ideal med et attr?verdig grep p? fagfellevurderingen.
Institusjonenes rolle er ? st?tte, ikke sile
Tidligere direkt?r i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det Arvid Hallen benytter i et nylig innlegg anledningen til ? gjenbruke sin ide om institusjonelle silingsmekanismer for ? redusere omfanget av s?knader til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det. Dette forslaget om en slags pre-screening er uklokt. Det vil kreve mer ressurser ved at institusjonene m? lage egne internasjonale fagfelleordninger for denne pre-screeningen. ? la universitets lederlinje p?ta seg oppgaven ? screene s?knader vil heller ikke v?re fornuftig eller overg? kvaliteten i det samlede fagfellessystemet. Vi vil sterkt advare mot sv?rt styrende interne prosesser som st?r i kontrast til akademisk frihet og forskningens avhengighet av bottom-up prosesser og ideer som g?r motstr?ms. N?r det er sagt, bidrar vi som institusjoner selvsagt og gjerne med hjelp, r?d og kritikk i ? utvikle s?knader. Ved et universitet med h?ye ambisjoner for forskning er arbeid med ? utvikle h?ykvalitetsprosjekter omfattet av st?tte b?de fra faglig ledelse og forskerkollegiet. Det bidrar nok til at noen ser svakheter i egen s?knad og trekker den, men i enda st?rre grad til at flere evner ? skrive gode s?knader. N?r Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo nylig kunne juble over hele 11 Marie Sk?odowska-Curie Individual Fellowships, s? kan vi forsikre at suksessen ikke er tilfeldig, men et resultat av solid, dedikert arbeid.
Et presset fagfellesystem m? r?ktes
For hvert nytt forskningspolitisk tiltak kommer gjerne et element av fagfellevurdering ¨C det skaper ogs? et press p? de fagekspertene som man er avhengig av at stiller opp i paneler og med fagvurderinger. Gitt betydningen av fagfelleinstitusjonen, er l?sningen ?penbart at vi m? sikre fagfelleinstitusjonens kvalitet. Vi m? som fagfeller stille opp og bidra. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets invitasjon til ? se p? hvordan de gjennomf?rer sine prosesser i praksis skal vi si takk til.
Fagfelleordningene er dog ikke bare viktige n?r penger skal deles ut, men og n?r arbeider skal publiseres, n?r personer skal vurderes for ansettelse og opprykk og n?r institusjoner skal evalueres. Her har vi alle et ansvar for ? tenke nytt ¨C for fagfellevurdering av artikler er internasjonale forlag (med variable motivasjoner, kan vi anta) p? vei til ? introdusere karakterer og/eller poeng for fagfellers innsats. En annen mulighet er ? i st?rre grad betrakte fagfellarbeid som meritterende. Utfordringen er at det ikke finnes gode databaser og s? lenge vurderingene er lukkede er det vanskelig ? vurdere om vurderingene er gode.
Hvordan kommer vi n? videre?
Vi trenger et godt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?d, et velfungerende fagfellesystem og et forskningssystem preget av tillit. Vi m? etter v?r vurdering diskutere hva vi kan gj?re raskt og effektivt her og n?, og samtidig se framover ved ? evaluere dagens system.
Her og n? tiltak kan knyttes til l?rdom fra andre store internasjonale finansi?rer. Vi drister oss til ? komme med ett forslag her. ERC-s?knader blir lest av ca. 8 fagfeller, som hver skriver en oppsummering p? omtrent en side. Dette er kvalitetsmessig sterkt, men krever store ressurser. Med kun en, eller veldig f?, fagfeller m? arbeidet kvalitetssikres p? andre m?ter, f.eks. ved at s?ker kan kommentere vurderingen (rebuttal) som i tidsskrifter. De beste s?knadene kunne f? en uke til ? skrive et kort svart som f?lger vurderingen til panelet. Det vil i seg selv sette st?rre krav til fagfellene fordi de vet at de kan bli motsagt. For ? motveie fagfellers vurderinger m? argumentene selvsagt v?re sv?rt gode. Andre konkrete forslag f?r diskuteres utover v?ren. Inkludert flere interessante forslag fra Friederike U. Hoffmann.
Vi m? ogs? jobbe i et lengre tidsperspektiv. Den h?ylytte debatten vi n? st?r midt oppe i tilsier at Kunnskapsdepartementet m? vurdere en internasjonal evaluering av kvaliteten i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets arbeid inkludert deres system for fagfelleevaluering. Implisitt m? administrasjonens rolle og ulikheter i h?ndteringen av ulike virkemidler/portef?ljer belyses. En slik internasjonal evaluering vil v?re klokt, og det er liten tvil om at mange vil finne en uavhengig fagfelle-basert unders?kelse b?de interessant og nyttig, og det er kanskje n?dvendig for tilliten til sektorens viktigste kilde til ekstern forskningsfinansiering.
Disse problemene som kommer for dagen med fagfellevurdering av forskningsmidler deler flere av de samme ?rsaksforholdene som fagfellevurdering av artikler. Det fundamentale problemet er lukkethet. Det er fordeler og ulemper med lukket fagfellevurdering, men lukketheten skaper grunnleggende insentivproblemer som ikke kan l?ses av tidsskriftene eller forskningsprosjektkomiteer. For eksempel med ?pen fagfellevurdering s? m? forfatteren sende inn en liste over potensielle fagfellevurderere, og da m? forfatteren vise at han eller hun kjenner til hvem som kan vurdere artikkelen. For dem som har stor oversikt s? er det enkelt, men for mange s? kan profesjonell s?kehjelp og gode "living systematic reviews" v?re en god hjelp. Men systemet med identifikatorer som Research Activity ID, DOI, ORCID osv. bli uvurderlig. Det viktige er at dette ansvaret er plassert hos forfatteren/s?keren selv, og at det blir lagt ut ?pent. ?pne fagfellevurderinger er ogs? noe som gj?r det lite fristende ? gj?re en d?rlig jobb, og n?r alle fagfellevurderinger f?r en ORCID, s? kan man f? oversikt over skjevheter som kj?nn, alder, geografi, ekkokammer osv. Forfatterne tilpasser ikke artiklen til hva de tror faller i smak i komiteer eller tidsskrifter, men kan fokusere p? hva som faktisk gir gode svar. N? er det en database som samler de ulike ?pen fagfellevurderingsprosjektene, det er n? 51 prosjekter registrert i Reimaginereview: https://reimaginereview.asapbio.org/ . Open Research Europe som blir lansert i mars er basert p? ?pen fagfellevurdering akkurat som Gates open research, Welcome Trust open research, eLife og mange flere. Covid-19 forskningen bruker disse metodene for ? f? fortgang i forskningsprosessene, og det er veldig viktig ? f? fortgang i s?knadsprosessene og kvaliteten til forskningsmidler ogs? slik at forskerne kan komme igang og forske p? det verden trenger tror jeg. Alle forskere b?r n? ha en ORCID, og alle artikler b?r ligge ?pent og tilgjengelig for tekst og datautvinning (CC-BY) med DOI, og at man gradvis kan f? systemer som RAID (Research Activty ID) slik at treffsikre fagfellevurderinger kan gj?res raskt og effektivt. Opphavsrett og kommersialisering av publisering har v?rt hovedhinderet for forskning og utdanning i mange ?r, og de velkjente fordelene med opphavsrett og kommersialisering har etter mitt syn ikke kunnet oppveie ulempene de har medf?rt. ?pning av de vitenskapelige prosessene, ikke bare sluttresultatene, er en grunnleggende forutsetning for ? kunne utnytte digital teknologi. Og som vi vet med bankid, elbiler, digitalt fotografi etc, s? kan ikke effektiviseringa av det gamle systemet fungere.?
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.