I et oppslag i Khrono heter det at universitetene ?snur ryggen til digital undervisning?. Oppslaget b?rer preg av det sort-hvitt bildet som ble skapt av undervisningen under og i etterkant av pandemien der universitetene vekselvis fikk kjeft eller ros fra politikere og andre for ? ha for mye/lite digital undervisning. 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sstudier om digital undervisning viser blandende erfaringer under pandemien men ?kt digital kompetanse blant studenter og undervisere i etterkant. Ikke minst forteller mange om ?penbaringer om hvordan digital teknologi kan skape muligheter som ikke var der f?r.
Det som b?de praksis og forskning har tydelig vist er at digital undervisning kan ta ulike former. Fra helhetlig nettundervisning, med h?yt antall deltakere og ingen eller begrenset interaktivitet, til og med bruk av digital teknologi i fysisk seminar eller gruppearbeid, der teknologien st?tter dialog og 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@. ? snakke om digital undervisning uten ? ta hensyn til denne store variasjonen skaper et snevert bilde av fenomenet.
Universitetet i Oslo har i oppstarten av semesteret sterkt vektlagt at fysisk tilstedev?relse p? campus er viktig for ? reetablere et l?ringsmilj? som kan styrke trivsel, integrering og kollektive l?ringsprosesser.
Universitetet i Oslo har samtidig en tydelig ambisjon p? digitaliseringsfeltet – en ambisjon som er forankret i en masterplan for IT vedtatt for noen ?r tilbake. Digitaliseringen p? utdanningsfeltet startet lenge f?r pandemien, fikk et l?ft under pandemien og vil i ?rene som kommer bli stadig viktigere n?r vi skal utforme v?re studieprogrammer og –organisering. Selv om det er vanskelig ? sp? om digitalisering siden utviklingen skjer s? raskt, ser vi at vi m? jobbe m?lrettet p? flere omr?der.
For det f?rste er det behov for en fortsatt kompetanseutvikling p? digitaliseringsfeltet. Dette gjelder den typen kompetanse som kan f?re til pedagogisk bruk av digitale teknologier og bidrar til skreddersydde undervisnings- og l?rings?kter. I v?re dager handler sp?rsm?l om digitalisering gjerne om ?forelesningsopptak? er tilgjengelig for studentene. Denne formen for digitalisering kan v?re viktig, men fokuset p? forelesningsopptak er snevert og hindrer en bredere tenkning omkring hvordan vi kan jobbe med pedagogiske design der fysiske og digitale elementer inng?r i en helhet. Slike pedagogiske design har betydelig potensial til ? gi teknologiene en passende plass – og kan bidra til ? ?pne opp for pedagogiske muligheter.
Men slike pedagogiske design er krevende ? utvikle. Det er behov for gi st?tte til ansatte og utdanningsledere p? dette feltet. Universitetet i Oslo har bevilget ekstra midler til etablering av fakultetsvise st?ttesentre som kan bist?r i denne prosessen, og universitetets l?ringssenter – LINK – vil ogs? spille en sentral rolle her. Disse sentrene tilbyr b?de l?ringsressurser og st?tte i gjennomf?ring av digital undervisning og utvikling av digital pedagogisk kompetanse blant ansatte og studenter.
For det andre vil digitaliseringen fortsatt p?virke fagene og disiplinene p? m?ter som vi enn? ikke helt overskuer. Digitalisering medf?rer andre og nye m?ter ? jobbe p? innenfor de ulike fag, disipliner og profesjoner. Utdanningsfeltet tjener ikke p? ? utsette ? ta hensyn til en realitet som er blitt hverdag i mange sektorer i samfunnet. ? tilby utdanning som utnytter disse mulighetene betyr at vi hjelper v?re studenter til ? bli kompetente og kompetitive i et arbeidsmarked som blir stadig mer preget av digitale teknologier.
Ved Universitetet i Oslo har vi i flere ?r hatt en satsing p? ?Computing in all education? som nettopp handler om hvordan digitalisering ogs? kan endre p? b?de undervisning, men ogs? studentenes l?ring. I alle v?re Sentre for Fremragende Utdanning (SFU) er ogs? dette en viktig dimensjon der man eksperimenterer med hvordan digitalisering muliggj?r nye praksiskoplinger og nye former for ferdighetsutvikling hos studentene.
For det tredje gir digitaliseringen oss nye muligheter for ? gj?re analyser av studenters l?ring p? m?ter som ikke har v?rt tilgjengelig tidligere. Dette handler om ? utnytte ulike data som kan gi oss nye innblikk i l?ringsprosessen – til hjelp for b?de den enkelte underviser og enkelte student. Slike l?ringsanalyser har et stort potensial, men er ogs? krevende ? h?ndtere n?r det gjelder personsikkerhet og personvern.
Ved Universitetet i Oslo har en arbeidsgruppe ledet av professor Malcolm Langford utarbeidet en rapport som vi h?per etter hvert kan gi oss en juridisk grunnmur for ? h?ndtere de mange GDPR-utfordringene p? dette feltet. I mellomtiden bygger vi opp kunnskap om l?ringsanalyse gjennom utdanningsforskning og FoU prosjekter p? Utdanningsvitenskapelig fakultet, Institutt for informatikk og HULAR – v?r st?ttestruktur for forskere og ansatte ved UiO som ?nsker ? gj?re datadrevet forskning p? l?ring og l?ringsprosesser.
Parallelt med nevnte omr?der s? handler digitaliseringen ogs? mye om ? forvalte det vi allerede har, og videreutvikle det p? gode m?ter. L?ringsplattformer kan utnyttes bedre, digital eksamen og vurderingspraksiser likes?. ? dra studentene tett inn i dette arbeidet vil v?re viktig for ? styrke brukeropplevelser og den idekraft som studentene representerer. Studentene er i mange av v?re satsinger med p? ? utvikle digitale l?ringsressurser, veilede andre studenter i bruk av digital teknologi, og bidra til utforming av digitale, studentsentrerte undervisningsopplegg. Digitaliseringen snur vi ikke ryggen til – tvert imot inneb?rer digitalisering store muligheter for undervisning og l?ring!
Bj?rn Stensaker er viserektor for utdanning, Universitetet i Oslo.
Crina Damsa er leder av UiOs Fagr?d for IT i utdanning, visedekan for innovasjon og digitalisering, Universitetet i Oslo.
Fin artikkel
Kommentering p? dette dokumentet er skrudd av.