G?rsdagens rapport fra FNs klimapanel (miljodirektoratet.no) er den andre av tre delrapporter som h?rer inn under arbeidet med sjette hovedrapport fra FNs klimapanel. Delrapport 2 tar for seg klimaendringenes konsekvenser for ?kosystemer, samfunn og mennesker. Den handler ogs? om etikk og rettferdig omstilling, og om den ofte oversette urfolks- og praksisbaserte klimakunnskapen. Den peker p? risiko og p? l?sninger.
Det haster ? iverksette tiltak
Heller ikke denne rapporten etterlater noen tvil: Dersom vi skal klare ? unng? de verste konsekvensene av klimaendringene, haster det med ? iverksette tiltak som monner. Hver enkelt av oss m? bidra, og samfunnet som helhet m? legge til rette for at vi skal kunne endre kurs. Dette gjelder selvsagt ogs? Universitetet i Oslo. UNESCOs nylig publiserte rapport Knowledge-driven actions: transforming higher education for global sustainabilty (unesco.org) fremhever da ogs? universitetenes unike rolle som p?drivere for den forskning og utdanning som trengs for ? n? FNs b?rekraftm?l.
Mer enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – har deltatt i arbeidet med Klimapanelets sjette hovedrapport. Universitetet i Oslo stiller med en av hovedforfatterne p? delrapport 2 (professor Nils Chr. Stenseth (nrk.no) fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet), vi er representert med en av forfatterne p? delrapport 3 som kommer i april (Elin Lerum Boasson fra Institutt for statsvitenskap), og vi hadde bidragsytere til den f?rste delrapporten som kom i august i fjor (Trude Storelvmo og Terje Koren Berntsen ved Institutt for geofag) – i tillegg til tidligere hovedrapporter.
Vi er stolte over ? ha ansatte som bidrar til det viktige forskningsmessige grunnlaget for ? l?se v?r tids store utfordring.
Skal styrke UiOs klima- og b?rekraftarbeid
Universitetet i Oslo har internasjonalt ledende forskning om klima og milj? innen en lang rekke fag, fakulteter og sentre – fra humaniora og samfunnsfag til naturvitenskap og medisin. Vi tilbyr forskningsbasert undervisning relatert til klima, milj? og b?rekraft p? alle niv?er. I tillegg jobber vi systematisk med gr?nn drift – blant annet ble investeringene v?re fossilfrie i 2019.
Men vi skal gj?re mer. V?r ti?rige Strategi 2030 (uio.no) sier at ?Verden st?r overfor utfordringer som vil kreve innsats fra hele det globale samfunnet. Klimakrisen st?r fram som v?r tids st?rste utfordring, og UiO skal ta ansvar for ? bidra til l?sninger gjennom v?rt samfunnsoppdrag: ? utdanne h?yt kvalifiserte studenter, drive langsiktig grunnleggende forskning og arbeide for at kunnskap tas i bruk.?
I 2019 besluttet Universitetsstyret derfor at det skulle lages en helhetlig klima- og milj?strategi for UiO. Den ble vedtatt av styret 8. februar i ?r.
Klima- og milj?strategien er i tr?d med FNs b?rekraftagenda og tar utgangspunkt i det som handler om klima og milj?, i bred forstand. M?let er at den skal styrke b?rekraftarbeidet v?rt kvalitativt p? en m?te som sikrer de grunnleggende m?lene om ? fremme uavhengig og langsiktig forskning, samt utdanne faglig sterke, selvstendige, kritisk tenkende studenter som ogs? er seg bevisst sitt samfunnsansvar.
En egen tiltaksplan er p? vei
Den nye strategien er helhetlig og ambisi?s. Den kan ikke ende som en bunke papir i en skuff, men m? f?lges opp med konkrete tiltak. Dette arbeidet er i gang, og i likhet med selve strategien vil tiltaksplanen bli forankret blant ansatte og studenter, blant annet gjennom ?pen h?ringsprosess og et debattm?te p? Klimahuset den 22. mars fra kl. 15-16.30.
En rekke tiltak blir knyttet til hvert delm?l i strategien. Vi foresl?r ? opprette flere honours-tillegg innen klima, milj? og b?rekraft, og ? gj?re b?rekraftdidaktikk til et tema i v?r pedagogiske utdanning. Noe av det f?rste som skal skje er ? sikre tydelig og lett tilgjengelig informasjon p? nett om v?re studietilbud innen klima, milj? og b?rekraft. Vi skal bygge etter- og videreutdanning rundt disse temaene, og vi skal utvikle st?tteordning for radikalt tverrfaglig forskning innen b?rekraft. Vi skal forbedre v?r praksis med resirkulering og innkj?p, og vi foresl?r ogs? ? ta betaling for parkering og lading av privatbil p? campus.
Dette er bare noen f? eksempler, og vi ser frem til innspill og diskusjon om disse!
