Det er verdt ? lytte til Espen Solberg og Per Kochs vurderinger og bekymringer. Kunnskaps-departementet (KD) foresl?r ? sl? sammen Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets vedtekter og departementets virksomhets- og ?konomiinstruks. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det vil dermed ikke lenger ha egne vedtekter; vedtekter som i dag tydeliggj?r r?dets hovedoppgaver og sikrer bred faglig og geografisk deltakelse og medvirkning fra forskning, n?ringsliv, offentlig sektor og samfunnet for?vrig. Departementet foresl?r videre ? redusere antallet medlemmer i styret, og mye tyder p? at styret hovedsakelig vil besettes for ? ivareta god virksomhetsstyring; for ? sikre kontroll over ?konomistr?mmene. Virksomhetsstyring er selvsagt helt p?krevd, men det m? ogs? v?re klart hvor det helhetlige ansvaret for faglig utvikling av norsk forskning ligger. Et mindre, og mer administrativt sammensatt styre, vil svekke den faglig-strategiske kompetansen.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styre m? ha tung vitenskapelig kompetanse, gjerne ogs? internasjonal. Det handler om ? sikre en god balanse mellom ulike virkemidler og deres m?lsetninger. Vi kan ikke bare tenke fra ett budsjett?r til annet, men evne ? forvalte offentlige midler til forskning p? en m?te som ivaretar langsiktige fagpolitiske m?lsetninger. Det blir s?rlig viktig i tider hvor det m? prioriteres hardt. Dette er og blir viktig for ethvert land med ambisjoner for forskningspolitikken og kan ikke overlates til et ikke-faglig og administrativt fokusert styre.
Det foresl?s videre at Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styre ikke lenger skal oppnevnes av Kongen i statsr?d, men av KD. Dette vil flytte makt fra regjeringen som kollegium til en enkelt statsr?d og vil ?penbart ogs? ?ke muligheten for sterkere politisk styring, og svekke eierskapet p? tvers av departement. Reaksjonene er mange og ikke minst er NHO er tydelige og prinsipielle ?forskningsr?dets arbeid skal speile ¡ª og tjene ¡ª hele samfunnet, ikke kun interessene til ett departement?. Endringer som dette m? utredes og vurderes i forbindelse med den varslede stortingsmeldingen om forskningssystemet som skal v?re ferdig v?ren 2025. Det er ingen grunn til ? forhaste seg.
En siste problemstilling er implisitt, og den knytter seg til Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets rolle som uavhengig forskningspolitisk r?dgiver. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det har siden det ble etablert i 1993 hatt en uavhengig r?dgivende rolle overfor myndighetene i forskningspolitiske saker. Det b?r Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det fortsatt ha. Endringene som n? foresl?s setter denne uavhengigheten i spill. Det vil svekke det norske forskningssystemet og med det det norske kunnskapssamfunnet. Vi trenger et sterkt forskningsr?d med den uavhengigheten s?rskilte fullmakter krever.
