Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets gjeldende vedtekter (Forskrift om vedtekter for Norges forskningsr?d) sl?r i ¡ì 1 fast at ?R?det har som hovedform?l ? v?re et nasjonalt ut?vende forskningsstrategisk organ. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det har ansvar for ? ?ke kunnskapsgrunnlaget og bidra til ? dekke samfunnets behov for forskning ved ? fremme grunnleggende og anvendt forskning og innovasjon.? I ¡ì 2 stadfestes R?dets mange, herunder faglige-strategiske, oppgaver.
Departementet skriver at disse paragrafene vil forbli uendret. Det er bra, men hjelper lite s? lenge ¡ì 3 og 4, som regulerer styrets sammensetning og oppgaver, endres. Vi mener at dersom ¡ì 3 og 4 endres, vil ogs? forutsetningene for ? kunne oppfylle ¡ì 1 og 2 svekkes betraktelig. Det er uhyre viktig at vedtekter og instrukser er tydelig tilpasset Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets form?l og karakter. Prinsippene som l?ftes frem i vedtektene ¡ì 1 og 2 signaliserer tydelig hva slags institusjon R?det er og den uavhengighet det fordrer.
Styret fatter beslutninger som har substansielle konsekvenser for norsk forskning. Statens forvaltningspolitikk understreker at bruken av styrer i offentlig forvaltning i stor grad er begrunnet ut fra behovet for frihet i fagtunge institusjoner som skal styres p? distanse. Dette er utdypet i Krav i regelverket til utforming av instrukser og veiledning om bruk av styrer i staten, del II Ansvars- og oppgavefordeling med henvisning til: Veileder_STYRER_2005_FAD_Bm_Rev_0508. Her kan man blant annet lese: ?I virksomheter som skal ha stor faglig frihet, b?r departementets mulighet til ? gripe inn begrenses.? Et slikt hensyn gjelder for en institusjon av forskningsr?dets karakter. Sp?rsm?let om styrets rolle og sammensetning g?r ogs? utover dette. Det handler om forskningens spesielle karakter og hvordan hensynet til forskningskvalitet, relevans, langsiktighet og forskningens rolle i samfunn, ?konomi og politikk m? ivaretas av et bredt sammensatt styre med sterk representasjon fra vitenskapen. Vi mener departementet griper urimelig inn n?r det foresl?s ? endre styrets st?rrelse og sammensetning, samt i tillegg fjerne oppnevningen av styret fra Kongen i statsr?d til departementets eget bord. Det siste er beskrevet i st?rre detalj under.
Vi vil ogs? hevde at det er en forskjell p? vedtekter og instrukser, og at dette s?ledes ikke bare er en teknisk forenkling og ?velse i ? sl? sammen dokumenter. Mens vedtektene definerer form?l og aktiviteter fastsetter Virksomhets- og ?konomiinstruksen Kunnskapsdepartementets overordnede krav til systemer, rutiner og styringsprosesser i R?det. Instruksen beskriver alts? virkemidler for at R?det skal fylle sitt form?l ¨C og ikke omvendt. N?r departementet argumenterer med at det ikke er vanlig for statlige institusjoner ? ha b?de vedtekter og virksomhets- og ?konomi-instrukser s? er det i R?dets tilfelle ikke et gyldig argument for ? gj?re endringen. Rollen som Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det fyller er ikke tjent med at det ?verste styringsorganet ?normaliseres? og harmoniseres med andre underliggende etater.
Forslag om ? vurdere reduksjon av antallet medlemmer i styret
I h?ringsbrevet skriver departementet at de ?nsker/vurderer ? gj?re den midlertidige ordningen med et mindre og smalere sammensatt styre permanent ¨C dette for ? ivareta god virksomhetsstyring. God styring er selvsagt helt p?krevd, men et mindre, og mer administrativt sammensatt styre, vil svekke den vitenskapelige kompetansen forskningsr?dets styre tidligere har innehatt. Et bredt sammensatt styre st?r bedre rustet til ? ivareta r?dets form?l og mangeslugne aktiviteter.
43 prosent av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets totale prosjektbevilgninger g?r til UH-sektoren. Veileder for Bruk av styrer i staten beskriver hvordan et bredt sammensatt styre med kunnskap om og innsikt i m?l- eller brukergruppers situasjon kan bidra til at hensyn til brukerne og m?lgruppene blir ivaretatt p? en bedre m?te. Ogs? av denne grunn er vi dypt skeptisk til at den vitenskapelige fagligheten forsvinner fra Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styre. Derfor er det ogs? slik at gjeldende vedtekter ¡ì 3 og 4 sl?r fast at styret, i tillegg til ? ha elleve medlemmer, skal ha bred faglig og geografisk deltakelse og medvirkning fra forskning, n?ringsliv, offentlig sektor og samfunnet for ?vrig.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styre fatter beslutninger som har konsekvenser for utviklingen av norsk forskning og norske forskningsinstitusjoner. Styret m? ha tung vitenskapelig kompetanse, gjerne ogs? internasjonal. Det handler om ? sikre en god balanse mellom ulike virkemidler som Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det forvalter og deres m?lsettinger. Offentlige midler til forskning m? forvaltes p? en m?te som ivaretar langsiktige fagpolitiske m?lsettinger. Det blir s?rlig viktig i tider hvor det m? prioriteres hardt. Dette er og blir viktig for ethvert land med ambisjoner for forskningspolitikken. Disse sp?rsm?lene kan ikke overlates til et administrativt fokusert styre uten vitenskapelig representasjon. Det er viktig for Norge at Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det er tydelig og forpliktende i bidraget til utviklingen av fagmilj?er av fremragende kvalitet. For de fleste fagomr?der har Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det nasjonalt monopol p? ekstern finansiering av grunnforskning. Det betyr at det hviler et betydelig ansvar p? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets programmer ? r?kte denne delen av finansieringsvirkemidlene godt.
Forslag om at Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets styre ikke lenger skal oppnevnes av Kongen i statsr?d, men av KD
For ? forenkle styringen av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det, foresl?s det videre at adgangen til ? oppnevne styret legges til KD. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det er hele regjeringens forskningspolitiske organ og UiO mener at oppnevning av styret b?r v?re et fellesanliggende for regjeringen. Den foresl?tte endringen vil flytte makt og ansvar fra regjeringen som kollegium til en enkelt statsr?d. Selv om dette nok ikke er intensjonen, vil det samtidig ?penbart ogs? ?ke muligheten for sterkere politisk styring innenfor forskningssektoren, alts? i KDs linje. Det er videre forvaltningspraksis at enkelte sentrale virksomheter med s?rskilt uavhengige fullmakter blir oppnevnt av Kongen i statsr?d. Dette gjelder spesielt st?rre samfunnsinstitusjoner som Norges forskningsr?d, Statistisk sentralbyr?, Kredittilsynet og Norges Bank. At KD fortsatt vil involvere ber?rte akt?rer i prosessen med ? oppnevne nytt styre endrer ikke dette prinsipielle forholdet.
Den foresl?tte endringen vil ogs? svekke eierskapet til sektoren p? tvers av departementene. Med sektorprinsippet som praktiseres i forskningspolitikken, er det viktig b?de ? synliggj?re og forankre bevilgningsstr?mmen og prioriteringene i forskningspolitikken p? regjeringsniv?. At en slik endring vil lette departementets arbeid kan ikke veie tyngre enn ?kt risiko for politisk styring og potensielt d?rligere koordinering av forskningspolitikken.
Vi er bekymret for at endringene vil sette Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets uavhengighet i spill. Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det har siden det ble etablert i 1993 hatt en uavhengig r?dgivende rolle overfor myndighetene i forskningspolitiske saker. Det b?r Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det fortsatt ha. Vi trenger et sterkt forskningsr?d med den uavhengigheten s?rskilte fullmakter krever. Departementets styring av sektoren er basert p? institusjonell autonomi og individuell akademisk frihet (universitetslovens ¡ì 1-5). Akademisk frihet og institusjonell autonomi er avgj?rende for selve kunnskapsutviklingen.
Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets rolle med vedtekter og instruks m? ses i sammenheng med gjennomgangen av forskningssystemet
Gjennom Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning er det varslet en stortingsmelding som skal gjennomg? det norske forskningssystemet. Norges forskningsr?ds rolle og oppgaver skal ogs? vurderes. Samtidig foresl?s det n?, i forkant av gjennomgangen, basert p? en forenklet h?ring med kort frist, endringer i Forskrift om vedtekter for Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det. Endringene som er foresl?tt vil kunne svekke r?det som et forskningsstrategisk organ med spesielle fullmakter og ?pner for at Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det blir et ordin?rt direktorat som langt enklere kan styres politisk av fremtidige regjeringer/statsr?der. Det er uklokt og d?rlig timing. Sp?rsm?lene KD tar opp burde ideelt sett ha kommet som en del av en st?rre, helhetlig gjennomgang av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og det norske forsyningssystemet. Endringene som foresl?s her kan fortone seg marginale, men kan ha store konsekvenser.
Det norske kunnskapssystemet er i all hovedsak kjennetegnet av velfungerende institusjoner, og vi vil understreke at det ikke er behov for ? gj?re store endringer. N?r det gj?res endringer er det viktig ? se hvordan dette kan p?virke andre deler av systemet. Denne h?ringen, med kort og forenklet frist, er bare et av flere eksempler der ber?rte parter gis s? kort tid til ? respondere at det er vanskelig ? gj?re gode analyser som overskuer mulige implikasjoner av endringene. Dette er en uheldig praksis.
