Novemberkonferansen 10 ?r

Energitransformasjonen er p? hele verdens agenda. Det var den ogs? under den tiende utgaven av Novemberkonferansen i Rio de Janeiro denne uken. Konferansen samler brasiliansk og norsk n?ringsliv og akademia, og ikke uten grunn.

Bildet kan inneholde: dressbukse, bukse, kjole skjorte, slips, dress.

?The three founding fathers?: Jack ?degard, Morten D?hlen og Kjetil Solbrekken under markeringen av jubileet med Torkjell Leira som konfransier.

Norske akt?rer investerer betydelig i Brasil. Norges investeringer er kun st?rre i USA og Sverige og bel?p seg i perioden 2019-2022 til hele 14.3 milliarder dollar. 236 norske selskap er etablert i Brasil. De har skapt 31 000 arbeidsplasser med store ringvirkninger; de har skapt mer enn 133 000 nye arbeidsplasser indirekte.

Novemberkonferansen er dermed ?penbart sv?rt viktig. M?let er ? videreutvikle samhandlingen mellom akademia og n?ringsliv i to land som alts? til tross for ? v?re sv?rt ulike, har mange felles interesser.

Statssekret?r i Ole- og energidepartementet Astrid Bergm?l og generalkonsul Mette Tangen ledet et sv?rt kompetent og dedikert Team Norway. De inviterte til dialog og la vekt p? at potensialet for b?de n?ringsliv og akademia: Til tross for at mye er oppn?dd p? 10 ?r, kan vi f? til mer enn det vi har evnet til n?. Professor Clarice Ferraz, fra det F?derale Universitetet i Rio de Janeiro, fulgte opp med ? spenne opp det store bildet, hvor teknologi kun er en del av l?sningen for omstillingen vi m? gjennom. Det handler ogs? om governance, det handler om hvordan vi som samfunn responderer p? den utfordringen raske og menneskeskapte endringer i klima gir i dag og i fremtiden, og det handler om mer enn samfunnets evne; det handler om samfunnets vilje.

Equinors Energy Perspectives (2022) var min inngang under ?pningsseremonien. Den presenterer to scenarier: Vegger (walls) og broer (bridges). Scenariet Vegger representerer (forenklet) dagens mer inkrementelle utvikling mot et nullutslippssamfunn basert p? dagens handlingsm?nstre og dagens teknologier - om enn i videre utvikling. Scenariet Broer representerer en langt mer disruptiv utvikling med mer radikale endringer innen teknologi, menneskelig respons, internasjonalt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med mer. Rapporten er klar. Det siste scenariet er helt p?krevd for at vi skal n? klimam?lene. Dermed er handling p?krevd, og det n?.

Fra mitt st?sted er det ?penbart at vi b?de trenger mer langsiktig grunnleggende forskning og mer anvendt og markedsn?r forskning, vi trenger konvergens p? tvers av teknologier, p? tvers av sektorer og p? tvers av nasjonalstaters grenser. Vi trenger ? intensivere Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ globalt, ogs? utenfor Europa, og vi m? ikke minst bidra til den sterkeste fornybare kraften: Hjernekraften. Derfor har og m? akademia ha en sentral rolle - og vi m? ta den rollen. Selv i tider hvor geopolitikken er utfordrende, m? vi s?ke Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ globalt. Kunnskap m? sirkuleres. Den globale utviklingen vil hemmes av de svakeste leddene. Klima er en global utfordring, hvor alle m? med. Vi trenger en rettferdig omstilling, innen hver nasjonalstat og globalt.

Det faglige programmet under Novemberkonferansen ledes st?dig og inviterende av Professor David Cameron fra dScience og IFI. Det er fint ? se at programmet i ?kende grad omhandler fornybar energi og b?rekraft mer generelt. Det er en utvikling vi h?per fortsetter. Helse, bio?konomi er andre temaer som vil v?re aktuelle i ?rene som kommer. Tvillingtransformasjonen, hvor den digitale omstillingen utnyttes til ? aksellerere den gr?nne omstillingen, likes?. Det var betydelig oppmerksomhet om digitale tvillinger allerede under denne konferansen, s? grunnlaget er godt.

Tusen takk til alle som bidro. Ikke minst Torkjell Leira, som etter ? ha v?rt med p? ? bygge opp Klimahuset p? T?yen og UiOs Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med Norsk Hydro og tre brasilianske universiteter under paraplyen Biodiversity Research Consortium (BRC), n? er tilbake i Brasil p? Innovasjon Norges kontor i Rio. Innovasjon Norge og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets ?utsendinger? rundt om i verden er generelt av stor verdi for b?de norsk n?ringsliv og akademia. Kontoret i Rio de Janeiro er helt ?penbart sv?rt godt og viktig.

Novemberkonferansen, arenaen som feiret 10 ?r, har utviklet seg meget godt. Det var fint ? se hvor mange brasilianske kollegaer som var tilstede, tre dager til ende, og med stort engasjement b?de under foredrag og i gode, lange og viktige kaffepauser. Det handler om ? skape arenaer hvor folk m?tes, finner felles interesser og f?r bygge tillit. Det har de virkelig evnet.

Fint ogs? ? bes?ke ledelsen ved to av Rios sterkeste universiteter. Det f?derale UFRJ og det private FGV. UiO og disse sterke brasilianske universitetene har ?penbart mange grenseflater som kan og b?r utvikles.

Snart kommer en ny fellesutlysning mellom Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det i Norge og FINEP i Brasil. Den vil gi nye muligheter for godt og viktig Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med brasilianske forskere og med n?ringsliv i begge land.

 

 

Av Svein St?len
Publisert 9. nov. 2023 14:59 - Sist endret 14. nov. 2023 13:23
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO