Ved egenmelding
Med egenmelding menes at du som arbeidstaker melder fra til arbeidsgiveren om arbeidsuf?rhet p? grunn av sykdom eller skade uten ? legge frem legeerkl?ring.
- Du kan bruke egenmelding:
- N?r du har arbeidet ved UiO i minst to m?neder.
- N?r du er borte fra jobben i minst ¨¦n hel dag.
Merk: N?r du er syk i mindre enn en hel dag, registrerer du tiden du har jobbet som regul?r arbeidstid og tiden du har hatt sykefrav?r som arbeidstid med frav?rs-/fremm?tetype Syk del av dag i selvbetjeningsportalen, se veiledning (dfo.no). - I opp til 8 kalenderdager i l?pet av 16 kalenderdager.
- I tilsammen 24 kalenderdager i l?pet av en 12-m?nedersperiode.
- Du kan imidlertid ikke bruke egenmelding:.
- F?r du har v?rt minst 16 kalenderdager p? jobb etter 8 egenmeldingsdager.
- F?r du har v?rt minst 1 dag p? jobb etter frav?r med legeerkl?ring p? under 16 kalenderdager.
- N?r du er gradert sykmeldt.
- F?r du har v?rt minst 16 kalenderdager p? jobb etter frav?r over 16 kalenderdager.
- F?r du har v?rt minst 1 m?ned p? jobb etter ? ha v?rt i foreldrepermisjon.
- F?r du har v?rt minst 2 m?neder p? jobb etter annen type permisjon.
- N?r du er i permisjon uten l?nn.
- N?r du avvikler ferie. Les mer om sykdom og ferie.
- N?r du mottar arbeidsavklaringspenger.
- Ogs? som deltidsansatt kan du bruke egenmelding
Men siden egenmelding kun kan benyttes for hele arbeidsdager, beregnes egenmeldingsperioden for deltidsansatte etter spesielle regler. - Egenmelding skal registreres i selvbetjeningsportalen
- Arbeidsrelatert frav?r: N?r du registrerer egenmelding i selvbetjeningsportalen, vil du bli bedt om ? oppgi om frav?ret er arbeidsrelatert eller ikke. Arbeidsrelatert frav?r brukes hvis du mener frav?ret kan skyldes fysiske og/eller psykososiale forhold p? arbeidsplassen. Hvis du registrerer frav?ret som arbeidsrelatert, vil din leder ta kontakt med deg om eventuelle tilretteleggingsbehov og hvordan nye arbeidsrelaterte frav?r kan forebygges.
- Timel?nnede ansatte som ikke har tilgang til selvbetjeningsportalen
Det er egne rutiner for personer p? timeskontrakt.
Ved sykmelding
- Du har plikt til ? opps?ke lege og skaffe sykmelding dersom frav?ret varer utover egenmeldingsdagene.
- Du skal levere digital sykmelding. Dersom dette ikke er mulig, leverer du sykmelding p? papir.
Ved barns/barnepassers sykdom
N?r ditt barn eller dets barnepasser er syk, har du krav p? omsorgspermisjon.
Rett til l?nn under sykdom
- For ? ha rett til l?nn under sykdom, m? du ha tiltr?dt stillingen ved UiO, dvs. fysisk ? ha m?tt fram p? arbeidsplassen.
- Du vil f? utbetalt vanlig l?nn i den perioden du er sykmeldt. UiO krever refusjon av sykepengene fra NAV.
- Retten til full l?nn ved sykdom opph?rer n?r du har mottatt sykepenger i tilsammen 248 dager i l?pet av de siste 3 ?rene. I denne sammenhengen regnes delvis sykefrav?r som helt sykefrav?r.
- Etter ? ha brukt opp sykepengerettigheten, m? du v?re p? arbeid i 26 uker for ? opparbeide nye rettigheter.
Oppf?lging
IA-avtalen understreker betydningen av et godt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom arbeidsgiver og arbeidstaker for ? oppn? mer inkluderende arbeidsplasser. Alle involverte akt?rer har klart definerte oppgaver i oppf?lgingsarbeidet.
Les mer om:
Tilrettelegging
Med tilrettelegging p? arbeidsplassen kan mange sykmeldinger unng?s eller kortes ned. For ? komme fram til egnede tilretteleggingstiltak, er det en forutsetning at arbeidsgiver og arbeidstaker er i dialog om l?sningsmuligheter.
- Situasjoner der det kan v?re aktuelt med tilrettelegging
- for ? forebygge sykmelding
- som alternativ til sykmelding
- for ? bidra til at du kan delta i arbeidsrelatert aktivitet ved sykmelding
- for ? sikre en god overgang fra en frav?rsperiode tilbake til jobb
- Ansvar for tilrettelegging
- Arbeidsgiver skal tidligst mulig legge til rette for at den sykmeldte kan v?re i arbeid.
- Arbeidsgiver og arbeidstaker skal f?re en ?pen dialog om l?sningsmuligheter.
- Bedriftshelsetjenesten, verneombud, tillitsvalgte og arbeidstakerorganisasjoner kan bist? med r?d og veiledning.
- Arbeidstakerens medvirkningsplikt
- Det forutsettes at arbeidstakeren medvirker i tilretteleggingsarbeidet og opplyser om sin arbeidsevne.
- Dersom arbeidstaker ?uten rimelig grunn? vegrer seg mot ? Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@e med arbeidsgiver om tilrettelegging, kan dette f? flere konsekvenser. Passivitet fra arbeidstakers side vil kunne redusere tilretteleggingspliktens omfang.
- Eksempler p? tilretteleggingstiltak
Valg av tilretteleggingstiltak m? alltid vurderes individuelt og avklares med n?rmeste leder i hvert enkelt tilfelle. Her er noen eksempler:- Endring av rutiner eller arbeidsfordeling
- Endring av arbeidstid
- Konkretisering og/eller endring av arbeidsoppgaver
- Oppl?ring eller omskolering
- Endring av ansvars- og myndighetsforhold
- Tekniske hjelpemidler
- Regulerbar arbeidsh?yde
- Tilpasning av maskiner
- Fysisk tilpasning og bygningsmessige endringer
- Hjemmekontor
- Grep som gjelder organisatoriske og psykososiale forhold p? arbeidsplassen
Postdoktorer og stipendiater
- For postdoktorer og stipendiater gjelder de ovennevnte rettigheter og plikter ved sykdom p? samme m?te som for ?vrige ansatte.
- Ved sykefrav?r forlenges ansettelsesperioden til postdoktorer og stipendiater tilsvarende sykefrav?rsperioden, jf. Retningslinjer for ansettelse i postdoktor- og stipendiatstillinger ved UiO Pkt. 14.