Ulike permisjonsordninger

5.0 Innledning

For en del konkrete forhold er permisjonsadgang regulert i lov- og avtaleverk som gir arbeidstakeren ubetinget rett til tjenestefri. I andre tilfeller er avgj?relsesmyndigheten tillagt arbeidsgiver, og da m? s?knaden vurderes ut fra en skj?nnsmessig avveining mellom arbeidstakerens interesser og tjenestlige hensyn.

Beslutningsmyndighet ved s?knad om permisjon ligger i utgangspunktet hos henholdsvis instituttleder ved instituttene, dekan ved fakultetene, bibliotekdirekt?ren ved Universitetsbiblioteket, museumsdirekt?r ved museene og avdelingsdirekt?r ved avdelinger I LOS.

Avgj?relser om permisjon er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven, og arbeidstakeren har derfor ingen forvaltningsrettslig klageadgang. Dersom vedtaket bygger p? en skj?nnsmessig vurdering, vil arbeidstakeren dermed ikke ha anledning til ? anke avgj?relsen til overliggende instanser. Er permisjonsrettigheten derimot regulert gjennom lov- eller avtaleverk, kan det oppst? tilfeller hvor arbeidstakeren hevder at vedtaket er lov- eller tariffstridig. Dersom det i slike situasjoner ikke oppn?s enighet p? lokalt niv?, b?r lokal leder konferere med overordnet niv?, eventuelt Avdeling for organisasjon og personal.

All permisjon med l?nn regnes med i pensjonsgrunnlaget. Staten og hovedsammenslutningene har dessuten avtalt at ogs? enkelte permisjoner uten l?nn skal medregnes. Se Avtale om medregning av permisjon uten l?nn og annet midlertidig frav?r som pensjonsgivende tjenestetid i Statens Pensjonskasse (lovdata.no).

Permisjon med hel eller delvis l?nn, avbryter ikke stillingsansienniteten. Hvilke permisjoner uten l?nn som ikke avbryter stillingsansienniteten er definert i hovedtariffavtalene i staten ¡ì 6. 

5.1 Permisjon grunnet annet arbeid

Ved overgang til annen stilling kan arbeidstaker ?nske permisjon, for ? ha retrettmulighet.

5.1.1 Permisjon for ? delta i internasjonalt arbeid

Ved midlertidig tjenestegj?ring i internasjonalt arbeid, som internasjonale organisasjoner, norske hjelpetiltak i utviklingsland eller arbeid ved forsknings- og utdanningsinstitusjoner i utlandet skal UiO normalt innvilge s?knad om permisjon. Samme prinsipp gjelder dersom den ansattes ektefelle/samboer skal delta i denne type arbeid. Slik permisjon gis uten l?nn. Se Avtale om medregning av permisjon uten l?nn og annet midlertidig frav?r som pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse (permisjonsavtalen) for sp?rsm?l om pensjonsopptjening. 

Arbeidstakere i statsstillinger som f?lger sin ektefelle (evt registrert partner/samboer) til nytt tjenestested i Norge, kan n?r sistnevnte er statstjenestemann undergitt beordringsplikt, gis permisjon inntil 6 ?r. Arbeidstakere i statsstillinger som f?lger sin ektefelle til nytt tjenestested i utlandet, kan n?r sistnevnte er statstjenestemann undergitt beordringsplikt, gis permisjon inntil 12 ?r.

Videre er det inng?tt en egen avtale om permisjon for ? arbeide for Nordisk R?d, "Avtale om den rettslige stilling for Nordisk ministerr?ds sekretariat og Nordisk R?ds presidiesekretariat" (norden.org). Avtalens artikkel 11 sl?r fast at statsansatt personale som skal gj?re tidsbegrenset tjeneste i ett av sekretariatene skal gis tjenestefrihet i den tid tjenesten varer, begrenset oppad til ?tte ?r. Tjeneste i sekretariatene skal medregnes som tjenestetid. 

5.1.2 Permisjon for ? tiltre annen stilling

Myndighet til ? avgj?re s?knad om permisjon for ? tiltre annen stilling underlagt arbeidsgivers styringsrett, og regulert i UiOs Administrative retningslinjer for adgang til permisjon ved overgang til annen stilling fastsatt av Rektor 6. desember 2011.

Hovedregel er at permisjon ved overgang til annet arbeid bare innvilges i tilfeller hvor det nye ansettelsesforholdet/aktiviteten er midlertidig, dvs at sannsynligheten for at arbeidstaker kommer tilbake er stor. Den alternative stillingen m? dessuten ha relevans for arbeidstakeren virksomhet ved UiO. Permisjon vil vanligvis forutsette at ett eller flere av flg vilk?r er oppfylt:

• Den midlertidige aktiviteten kan stimulere/styrke tverrg?ende institusjonelt samspill, gjennom gjensidig overf?ring av kunnskap mellom arbeidstakers opprinnelige tjenestested og det nye milj?et

• Overgang til ny midlertidig aktivitet er ledd i kompetanseutvikling/faglig fornyelse for arbeidstakeren, som ogs? gir kompetansemessig gevinst for UiO

• Den midlertidige aktiviteten kan bidra til ? styrke forst?else av og kjennskap til ekstern virksomhet som har relevans for UiO

I vurdering av permisjonss?knader m? for ?vrig tjenestemessige forhold ved enheten tillegges n?dvendig vekt. Hensynet til behov for kontinuitet og forsvarlig drift av virksomheten og muligheten for ? f? arbeidet tilfredsstillende ivaretatt under frav?ret vil i den sammenheng v?re viktige momenter.

UiO skal imidlertid  tilrettelegge for frivillig intern mobilitet, rotasjons- og hospiteringsordninger blant personalet. Dette skal inng? som virkemiddel b?de i individuell kompetanseutvikling og i forhold til gjensidig overf?ring av kunnskap mellom enheter/niv?er. Likeledes bidra til ? styrke de ansattes forst?else av og kjennskap til institusjonens totale virksomhet. N?r individuell intern forflytning er ledd i frivillig rotasjon, hospitering eller annen form for kompetanseutvikling, fristilles arbeidstakeren midlertidig fra sin ordin?re stilling for den aktuelle perioden.

5.2 Permisjon ved avtjening av milit?rtjeneste

Arbeidstakeren har ubetinget rett til permisjon n?r vedkommende er innkalt til pliktig milit?rtjeneste. Permisjon under milit?rtjeneste, sivilarbeidertjeneste o.l. er regulert gjennom hovedtariffavtalene i staten, fellesbestemmelsenes ¡ì 21.

Pliktig milit?rtjeneste medregnes som pensjonsgivende tjenestetid  inntil tre ?r. 

5.2.1 Krav til ansettelsesforholdet

Forutsetningene for rett til l?nn under milit?rtjeneste er fastlagt i fellesbestemmelsenes ¡ì 21 pkt.1:

En arbeidstaker med minst 6 m?neders forutg?ende sammenhengende tjeneste i det statlige tariffomr?det, utbetales l?nn i samsvar med nr. 2 og 3 nedenfor under milit?rtjeneste, tjeneste i sivilforsvaret og pliktig polititjeneste.

For ? oppn? rett til permisjon med l?nn kreves det alts? 6 m?neder umiddelbart forutg?ende tjeneste for b?de faste og midlertidige arbeidstakere.

Retten til l?nn under milit?rtjeneste opph?rer ved tjenesteforholdets slutt. For arbeidstakere i tidsbegrensede arbeidsforhold stopper l?nnen fra det tidspunkt ansettelsen opph?rer.

5.2.2 Beregningsgrunnlag for sivil l?nn

Dersom innkallingspapirene lyder p? tjeneste i mer enn 7 kalenderdager, skal arbeidstakerens l?nn justeres i samsvar med n?rmere angitte regler.

Fellesbestemmelsenes ¡ì 21 pkt. 2 og 3. danner grunnlaget for beregning av l?nn under milit?rtjeneste:

En arbeidstaker uten fors?rgelsesbyrde utbetales 1/3 av den sivile l?nnen under f?rstegangstjeneste. Ellers utbetales full l?nn. N?r tjenesten varer mer enn 1 uke (7 dager), gj?res det fradrag i den sivile l?nn for tjenestetillegg. Det gj?res da ogs? fradrag for fors?rgertillegg og botillegg n?r arbeidstakeren har full l?nn.

For vernepliktig og utskrevet befal skal det n?r tjenesten varer mer enn 1 uke (7 dager) i den sivile l?nn trekkes et bel?p som svarer til den milit?re grads /stillings hovedregulativl?nn. Er sistnevnte l?nn st?rre enn den sivile stillings l?nn, faller den sivile l?nnen helt bort.

Ved f?rstegangstjeneste f?r arbeidstaker uten fors?rgerbyrde som utgangspunkt 1/3 av sin sivile l?nn, mens arbeidstaker som defineres som fors?rger f?r full l?nn.

For tjeneste i inntil 1 uke beholder arbeidstakeren sin l?nn i tillegg til ytelser fra milit?ret.

B?de definisjonen av begrepet "fors?rger" og betingelsene for fradrag av milit?re tillegg er n?rmere spesifisert i Statens personalh?ndbok.

5.2.3 Dokumentasjon og registrering

Melding om milit?rtjeneste sendes Seksjon for l?nn n?r arbeidstakeren har mottatt innkallingsordre. Samtidig m? det vedlegges attestasjon fra n?rmeste foresatte ved instituttet/enheten p? at innkalling er forevist, og at det er fremlagt dokumentasjon som begrunner eventuelle krav p? fors?rgertillegg.

Videre behandling med hensyn til registrering av permisjon, justering av l?nnsutbetaling, melding til innkallende avdeling o.l. ivaretas av Seksjon for l?nn.

5.3 Permisjon ved organisasjonsmessige oppdrag

Arbeidstakernes rett til medinnflytelse i virksomheten ivaretas i hovedsak gjennom tillitsmannsapparatet, og ut?ves i henhold til hovedavtalen i staten. Partene ved UiO har inng?tt en tilpasningsavtale til hovedavtalen som konkretiserer n?rmere hvordan det lokale Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et mellom arbeidsgiver og tjenestemannsorganisasjonene skal gjennomf?res.

Medvirkning i styringsprosesser krever aktivitet og innsats fra de tillitsvalgte ut over deres ordin?re arbeidsbelastning. I hovedavtalen i staten er det derfor fastlagt s?rskilte regler for tjenestefri i forbindelse med organisasjonsarbeid.

5.3.1 Tjenestefri for ? ivareta tillitsverv p? arbeidsstedet

Hovedavtalens ¡ì 37 sl?r som generell regel fast at

Tillitsvalgte har rett til tjenestefri med l?nn under ut?velsen av sitt tillitsverv.

Dette omfatter blant annet informasjons-, dr?ftings- og forhandlingsm?ter i arbeidstiden, som inng?r som del av Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@et mellom tjenestemannsorganisasjonene og UiOs ledelse. Andre arbeidstakere har rett til tjenestefri med l?nn for ? bist? tillitsvalgte under m?ter med arbeidsgiver. Den enkelte organisasjons delegasjon b?r normalt ikke overstige 3 representanter.

Arbeidsgiver kan ogs? gi fri til forberedelse av m?ter mellom partene, men tillitsvalgte kan ikke kreve det.

Hovedavtalen ?pner adgang for en ordning hvor arbeidstakere kan gis hel eller delvis permisjon med l?nn fra stillingen for ? ut?ve sine funksjoner som tillitsvalgt. UiO har avsatt en del ?rsverk til fastl?nnede tillitsvalgte, som fordeles mellom tjenestemannsorganisasjonene NTL, Parat, Akademikerne og Forskerforbundet. Organisasjonene utpeker hvilke tillitsvalgte som skal disponere disse ressursene, og m? gi melding til Avdeling for organisasjon og personal om dette. De aktuelle tillitsvalgte m? selv s?ke ul?nnet permisjon fra sine respektive tjenestesteder, og f?r under permisjonstiden sin l?nn dekket direkte over midler avsatt sentralt ved UiO.

N?r en vitenskapelig ansatt er fastl?nnet tillitsvalgt, skal permisjonen tas av undervisningsdelen av vedkommendes arbeidsoppgaver, med mindre den tillitsvalgte ?nsker en annen ordning .

Tillitsvalgte som l?nnes delvis av disse midlene (eksempelvis har 50 % permisjon), skal som hovedregel konsentrere organisasjonsarbeidet til den tiden som er frikj?pt til dette form?let. Det gjelder spesielt i forhold til aktiviteter som den fastl?nte tillitsvalgte selv kan styre. Er det derimot arbeidsgiver som organiserer aktiviteten (fastlegger m?ter osv.), kan det v?re aktuelt ? vurdere behov for utvidet tjenestefri.

5.3.2 Organisasjonsmessige oppdrag og -kurs

Utgangspunktet i hovedavtalens ¡ì 38 er at organisasjonsmessig virksomhet (m?ter o.l.) skal avvikles utenom arbeidstiden, s?fremt dette er mulig. Det kan likevel gis tjenestefri for deltakelse p?:

avdelingsstyre-, forbundsstyre- og landsstyrem?ter, landsm?ter og organisasjonens kongresser/representantskapsm?ter,

eller

styrem?ter og m?ter i faste organ som er opprettet av og/eller r?dgivende for styret.

Opplistingen er utt?mmende, og det er en forutsetning at m?tene ikke kan avholdes utenom arbeidstiden.

Hovedavtalens ¡ì 38 hjemler ogs? adgang til tjenestefri for deltakelse p? kurs som kan dokumenteres ? v?re organisasjonsfaglige. Partene har definert "organisasjonsfaglig" slik:

Et kurs/en konferanse er ? betrakte som organisasjonsfaglig n?r kursinnholdet er organisasjonenes/hovedsammenslutningenes oppbygging og funksjon, det omfatter lov, regel- og avtaleverk, eller omstilling innenfor offentlig sektor, n?r dette er relevant for de tillitsvalgtes funksjon eller de ansattes arbeidssituasjon.

Arbeidsgiver kan kreve attestasjon p? at kurset er organisasjonsfaglig.

Hovedavtalens ¡ì 39 ?pner i tillegg for at andre arbeidstakere (som ikke er tillitsvalgte) kan gis permisjon for ? utf?re offentlige verv eller delta p? organisasjonsfaglige kurs i inntil 12 arbeidsdager pr. ?r. Reglene tar sikte p? offentlige verv som er opprettet ved lov eller ved hjemmel i lov, og f?r ikke anvendelse for utvalgsarbeid. Partipolitisk arbeid blir i denne sammenheng ikke betraktet som offentlig verv.

Tjenestefri hjemlet i hovedavtalen gis under forutsetning av at permisjonen ikke er til hinder for en forsvarlig utf?relse av tjenesten. Her kan det ha betydning om det er mulig ? skaffe vikar eller omfordele oppgavene. Hensynet til undervisningen vil for eksempel v?re av sentral betydning, men hvis det er mulig ? skaffe kvalifisert vikar eller legge om undervisningen b?r arbeidstakeren gis permisjon. Knappe ?konomiske rammer og problemer med ? finansiere vikar vil normalt ikke v?re saklig grunn til ? avsl? en slik s?knad.

Arbeidsgivers m?l m? v?re ? organisere virksomheten slik at det gis rom for ? sikre de tillitsvalgte rimelige vilk?r. Det skal foreligge sterke tjenestlige begrunnelser for ? avsl? en s?knad, og saken b?r i slike tilfeller v?re dr?ftet p? forh?nd med tjenestemannsorganisasjonene. Avgj?relsen m? baseres p? en rimelighetsbetraktning, hvor blant annet omfanget av aktiviteten legges til grunn. Tjenestlige hensyn skal selvf?lgelig tillegges vekt, men m? avveies mot arbeidsgivers avtalefestede plikt til ? tilrettelegge arbeidsvilk?rene for de tillitsvalgte.

N?r det gjelder lovbestemt m?teplikt i offentlige organer (dvs ut?velse av offentlige verv) gir arbeidsmilj?lovens ¡ì 12-13 ubetinget rett til permisjon.

Det er for ?vrig bekreftet i statens personalh?ndbok at tjeneste som doms- eller skj?nnsmann og rettsvitne faller inn under retten til permisjon etter hovedavtalens ¡ì 40.

Deltidsansatte f?r fri samme dagantall som arbeidstakere i heltidsstilling med bibehold av den l?nn de ville hatt under permisjonen.

Permisjonss?knaden m? sendes s? tidlig at arbeidsgiver gis rimelig mulighet til ? omfordele oppgaver o.l., for ? sikre forsvarlig utf?relse av tjenesten under frav?ret.

5.3.3 Overgang til tjenestemannsorganisasjon

Rett til permisjon uten l?nn for ? tiltre som tillitsvalgt i tjenestemannsorganisasjon er hjemlet i hovedavtalens ¡ì 41:

Medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner har rett til permisjon for ? overta tillitsverv:

1. i den organisasjon de er medlem av
2. i en hovedsammenslutning eller hovedorganisasjon som organisasjonen er tilsluttet.

En tillitsvalgt har i slike tilfeller rett til permisjon uten tidsbegrensning. Dette har sammenheng med at en tillitsvalgt m? sikres mulighet til ? komme tilbake dersom vedkommende ikke blir gjenvalgt i organisasjonen.

Hovedavtalen tar likevel forbehold om at arbeidstakeren ved gjeninntredelse ikke n?dvendigvis m? f? tilbake sin opprinnelige stilling, men vedkommende kan ikke tilbys lavere stilling enn den permisjonen er gitt fra.

Permisjonsrettigheter for arbeidstakere som ansettes i tjenestemannsorganisasjoner er regulert i hovedavtalens ¡ì 42:

Arbeidstaker som ansettes som funksjon?r i:

1. den organisasjon vedkommende er medlem av
2. en annen organisasjon innen samme hovedsammenslutning
3. i hovedsammenslutningen eller hovedorganisasjonen
   har rett til permisjon uten l?nn i inntil 3 ?r

En som ansettes i organisasjonsvirksomhet kan dermed kreve permisjon, men retten er her begrenset til 3 ?r.

Partene i staten er for ?vrig enige om at hovedavtalens ¡ì 42 bare ?pner for rett til full permisjon (dvs fra hele stillingen). I slike tilfeller gis det dermed normalt ikke permisjon fra deler av stilling.

5.4 Velferdspermisjon

Adgang til tjenestefri av sosiale eller velferdsmessige ?rsaker er nedfelt i hovedtariffavtalene i staten, men betinget av arbeidsgivers skj?nnsmessige vurdering i hvert enkelt tilfelle.

5.4.1 Velferdspermisjon med l?nn

Hovedtariffavtalenes ¡ì 22 gir adgang til ? tilst? tjenestefri med l?nn ut fra velferdshensyn:

N?r viktige velferds- og omsorgsgrunner foreligger kan arbeidstaker tilst?s velferdspermisjon med l?nn inntil 12 arbeidsdager. Dersom arbeidstakeren selv ?nsker og tjenesten tillater det, kan arbeidsgiver samtykke i fleksibelt uttak av permisjonsdagene.

Deltidsansatte kan f? samme dagantall fri som arbeidstakere i heltidsstilling. En arbeidstaker som har to eller flere deltidsstillinger har likevel ikke krav p? flere enn 12 dager velferdspermisjon til sammen.

Ved nyrekruttering kan arbeidsgiver kreve at arbeidstakeren fremlegger bekreftelse p? hvor mange dager vedkommende allerede har hatt velferdspermisjon med l?nn i innev?rende kalender?r.

Ansvaret for ? vurdere om et forhold tilsier l?nnet velferdspermisjon er tillagt lokal leder.

Les mer om UiOs praksis for velferdspermisjon med l?nn her. 

5.4.2 Velferdspermisjon uten l?nn

Myndighet til ? avgj?re s?knader om ul?nnet velferdspermisjon er i sin helhet tillagt arbeidsgiver, som m? vurdere hvert enkelt tilfelle konkret.

Det m? foretas en skj?nnsmessig avveining av s?kerens interesser og behov mot virksomhetens forhold. Tyngden av de oppgitte grunner m? veies mot de eventuelle ulemper arbeidstedet blir p?f?rt, eksempelvis i form av problemer med ? skaffe vikar, at andre arbeidstakere p?f?res merbelastninger o.l.

Vurdering av s?knader om ul?nnet velferdspermisjon foretas av lokal leder.

5.5 Utdanningspermisjon

Personalutvikling er en viktig del av lederfunksjonen, og arbeidsgivers ansvar er definert i hovedavtalen og i arbeidsmilj?loven.

Studiepermisjon uten l?nn som arbeidsgiver vurderer er relevant for stillingen, regnes som pensjonsgivende tjenestetid. 

Permisjon inntil tre ?r for ? utdanne seg videre for statstjenesten avbryter ikke tjenesteansienniteten, jf. hovedtariffavtalenes fellesbestemmelser ¡ì 6 pkt. 4. 

5.5.1 Universitetets kompetanseutviklingstilbud

Universitetet har kurstilbud  som skal gi de ansatte oppl?rings- og utviklingsmuligheter og gj?re den enkelte i stand til ? utf?re sine arbeidsoppgaver p? en effektiv m?te. Dessuten skal oppl?ringen gj?re de ansatte konkurransedyktige b?de ved internt avansement og ved endring i arbeidssituasjonen.

Kursene er som regel ?pne, men ved stor s?knad blir det foretatt en prioritering basert p? kursets relevans i forhold til s?kerens arbeidsoppgaver.

P?melding til kurs er bindende, og det forutsettes at den lokale leder legger forholdene til rette slik at arbeidstakeren kan delta p? de kurs vedkommende er p?meldt til.

Universitetets interne kurs avvikles vanligvis i arbeidstiden, og deltakelse gir rett til permisjon med l?nn.

5.5.2 Utdanningspermisjon

Arbeidstakere har rett til utdanningspermisjon uten l?nn i inntil 3 ?r, s?fremt de har v?rt i arbeidslivet i minst 3 ?r og ansatt hos arbeidsgiveren de siste 2 ?r. Rettigheten er nedfelt i arbeidsmilj?lovens ¡ì 12-11 (lovdata.no) som ogs? gir n?rmere vilk?r for slik permisjon. Tvister mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i slike saker avgj?res av en s?rskilt nemnd, se arbeidsmilj?lovens ¡ì 12-14 (lovdata.no) og ¡ì 17-2 (lovdata.no).

Adgang til l?nnet utdanningspermisjon er for ?vrig regulert i egen s?ravtale mellom Staten og hovedsammenslutningene, jf  s?ravtalen om permisjon og ?konomiske vilk?r ved etter- og videreutdanning, kurs mv ¡ì 10 (lovdata.no).

Avtalens ¡ì 2 sl?r fast at:

Permisjon med full l?nn kan innvilges for inntil ett ?r n?r:

1. etter- og videreutdanning er n?dvendig for virksomheten
2. etter- og videreutdanning skal kvalifisere arbeidstakeren for fortsatt arbeid i stillingen eller virksomheten og utdanningen er en integrert del av arbeidsvilk?rene
3. etter- og videreutdanning er n?dvendig for at arbeidstakeren skal kunne fortsette i staten

Det kan tilst?s permisjon for inntil ett ?r med delvis l?nn hvis arbeidsgiver mener det kan v?re ?nskelig at arbeidstaker tar utdanningen, selv om det ikke er direkte n?dvendig. 

Arbeidsgiver kan innvilge permisjon med full l?nn, eller permisjon med delvis l?nn, for inntil to ?r dersom ett-?rs normerte studier tas som deltidsstudier.

5.5.3 Plikttjeneste

Forutsetningen for ? f? innvilget studie- og utdanningspermisjon med l?nn er normalt at arbeidsstedet f?r nytte av utdanningen i tjenesten. Vanligvis avtales det derfor plikttjeneste eller eventuelt refusjonsplikt hvis permisjonen er av mer enn 2 m?neders varighet, se s?ravtalen om vilk?r ved l?nnet utdanningspermisjon ¡ì 9. Plikttjeneste beregnes normalt til det dobbelte av permisjonstiden.

Arbeidstaker og arbeidsgiver skal inng? skriftlig avtale om vilk?rene f?r permisjonen starter, herunder arbeidsgivers rett til refusjon av utbetalt l?nn i permisjonstiden dersom plikttjenesten ikke oppfylles. Skal UiO gjennomf?re trekk i l?nn fordi plikttjeneste ikke er overholdt, m? det foreligge skriftlig forh?ndsavtale med arbeidstakeren, jf arbeidsmilj?lovens ¡ì 14-15, 2. ledd.

5.5.4 Permisjon for ? avlegge eksamen

Permisjon med l?nn for ? avlegge eksamen er hjemlet i s?ravtalen om permisjon og ?konomiske vilk?r ved etter- og videreutdanning, kurs mv ¡ì 10 (lovdata.no). Hovedregelen er at arbeidstaker har rett til en eksamens/lesedag pr 2 studiepoeng, begrenset oppad til 21 eksamens/lesedager pr studie?r. Forutsetning er at utdanningen er "til nytte for virksomheten eller for arbeidstakerens stilling/kompetanse". I motsatt fall er totalt antall dager begrenset til 7 dager. Avtalens begrensning gjelder ogs? ved eksamen over flere dager, hjemme-eksamen o.l., dvs det kan ikke gis mer enn 21, evt 7 dager totalt.

Det gis normalt ikke permisjon med l?nn for ? forbedre en best?tt eksamen.

Arbeidstaker med redusert arbeidstid har rett til et tilsvarende uttak av antall eksamens/lesedager som arbeidstaker i 100% stilling. Arbeidstaker med redusert arbeidstid i form av arbeidsfrie dager har likevel ikke rett til ? fordele lesedager slik at disse bare blir lagt til de dagene vedkommende skulle v?rt p? arbeid. Lesedager skal tas i "umiddelbar" tilknytning til eksamen, jf s?ravtalens ¡ì 10 nr 1.

5.6 Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@s- og utdanningstermin

UiO har egne retningslinjer om forsknings- og utdanningstermin.

Hensikten med forsknings- og utdanningstermin er ? gi muligheter til sammenhengende forskningsvirksomhet. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@s- og utdanningsterminen skal brukes til konsentrasjon omkring forskningsprosjekter, utvikling av internasjonale forskningskontakter og faglig fornyelse.

En fast vitenskapelig ansatt tjener opp ansiennitet til to m?neders forsknings- og utdanningstermin pr. tjeneste?r n?r de undervisningsoppgaver og administrative plikter som ordin?rt h?rer til stillingen er ivaretatt. Opptjent tid kan benyttes til en forsknings- og utdanningstermin p? 6 m?neder etter tre ?rs tjeneste, eller 12 m?neder etter seks ?rs tjeneste. N?r s?rlige hensyn (f.eks. ansatt i kombinert stilling) tilsier det, kan et fakultet innvilge kortere terminer, med tilsvarende avkortning i opptjeningstid.

Se ogs? veiledende skjema for s?knad om forsknings- og utdanningstermin.

Det enkelte fakultet kan gi utfyllende bestemmelser til de generelle retningslinjene.

5.7 Redusert arbeidstid

Med hjemmel i arbeidsmilj?lovens ¡ì 10-2 nr 4 har en arbeidstaker p? visse vilk?r rett til nedsatt arbeidstid. Rett til redusert arbeidstid etter denne bestemmelsen inneb?rer ikke at arbeidstakeren g?r over til redusert stilling. Det er kun arbeidstiden innenfor den samme stillingsprosent som reduseres. Bestemmelsen gir ikke rett til ?konomisk kompensasjon, og l?nnen vil bli redusert tilsvarende arbeidstidsreduksjonen. Arbeidstakeren har imidlertid plikt og rett til ? gjenoppta normal arbeidstid n?r forholdene ligger til rette for det.

Lovens ¡ì 10-2 nr. 4 sl?r fast at:

Arbeidstaker som har fylt 62 ?r eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til ? f? redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomf?res uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Bestemmelsen tar s?rlig sikte p? sm?barnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser og eldre eller syke arbeidstakere, men er ikke begrenset til det og gjelder alle som kan dokumentere helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Helsemessige grunner refererer seg til sykdom hos arbeidstakeren selv, og m? kunne dokumenteres med legeattest. Med sosiale grunner siktes det til arbeidstakere som har en belastning ut over det vanlige, eksempelvis enslige fors?rgere, foreldre med kronisk syke barn eller ansvar for andre som er syke eller pleietrengende.

Med "andre vektige velferdsgrunner" tenkes det blant annet p? sm?barnsforeldre som har behov for mer tid til samv?r med barn, eller har problemer med ? skaffe barnetilsyn i arbeidstiden. Sm?barnsforeldre anses i denne sammenheng normalt ? ha reelle behov for nedkortet arbeidstid dersom de ber om det, og det b?r som hovedregel foreligge s?rdeles sterke grunner for ? avsl? en slik s?knad.

Arbeidstakerens rett etter arbeidsmilj?lovens ¡ì 10-2 nr 4 er imidlertid betinget av en skj?nnsmessig vurdering av partenes interesser. Det m? alts? foretas en avveining mot virksomhetens forhold og de eventuelle ulemper nedsatt arbeidstid vil p?f?re arbeidsstedet. Som eksempel nevnes deling av stilling med ledelses- og samordningsfunksjoner. Redusert arbeidstid vil i slike tilfeller kunne f?re til betydelig svekkelse av effektiviteten, og vanskeligheter med ? f? besatt en stillingsrest med tilstrekkelig kvalifisert personell. Imidlertid omfatter retten til arbeidstidsreduksjon ogs? arbeidstakere i ledende og s?rlig uavhengige stillinger, og kan ikke fravikes ved avtale, jf arbeidsmilj?loven ¡ì 10 f?rste og annet ledd.

S?knad om arbeidstidsreduksjon skal angi den arbeidstidsordning som ?nskes, grunnen til at det s?kes om redusert arbeidstid og hvor langt tidsrom ordningen ?nskes for. Arbeidsgiver b?r varsles s? tidlig som mulig, for ? f? mulighet til ? ansette vikar eller eventuelt omfordele oppgaver slik at tjenesten blir forsvarlig ivaretatt. Det kan s?kes om redusert arbeidstid for inntil 2 ?r om gangen.

Eventuelle avslag p? s?knad om redusert arbeidstid skal p? forh?nd v?re dr?ftet med tillitsvalgt, med mindre arbeidstakeren selv motsetter seg dette. Tvister om det foreligger vilk?r for rett til arbeidstidsreduksjon avgj?res av en egen tvistel?sningsnemnd, jf arbeidsmilj?lovens ¡ì¡ì 10-13 og 17-2.

Arbeidsmilj?lovens ¡ì 10-2 nr. 4 forutsetter at:

N?r avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til ? g? tilbake til tidligere arbeidstid. Under ellers like forhold har arbeidstaker med redusert arbeidstid fortrinnsrett til ? ?ke sin arbeidstid n?r stilling blir ledig i virksomheten, forutsatt at stillingen helt eller i det vesentlige er tillagt de samme arbeidsoppgavene.

5.8 Fri ved religi?se h?ytidsdager

Arbeidstakere som ikke tilh?rer Den norske kirke, har p? visse vilk?r rett til 2 fridager fra arbeidet hvert kalender?r for ? feire sine religi?se h?ytidsdager, jf. trossamfunnsloven ¡ì 18 (lovdata.no). Arbeidstakere som ?nsker ? benytte retten til fri, skal varsle arbeidsgiver senest 14 dager f?r h?ytidsdagen. Arbeidsgivere kan kreve at arbeidstakere tar igjen tapt arbeidstid p? et annet tidspunkt. Arbeidsgiver har adgang til ? slutte skriftlig avtale med arbeidstakere om arbeid p? s?n- og helligdager mot tilsvarende fri andre dager, som etter arbeidstakerens religion er helge- og h?ytidsdager, jf. arbeidsmilj?loven ¡ì 10-10 nr. 5 (lovdata.no). 

5.9 Saksbehandlingsrutiner

S?knader om permisjon behandles p? det lokale personaladministrative niv?et.

5.9.1 Beslutningsmyndighet

Beslutningsmyndighet ved s?knad om permisjon ligger i utgangspunktet hos henholdsvis instituttleder ved instituttene, dekan ved fakultetene, bibliotekdirekt?ren ved Universitetsbiblioteket, museumsdirekt?r ved museene og fagdirekt?r ved fagavdelingene.

5.9.2 Saksgang

• S?knad om permisjon fremmes  via n?rmeste overordnede i lokalmilj?et til grunnenhetens linjeledelse, eksempelvis instituttleder. S?knad om velferdspermisjon etter hovedtariffavtalenes ¡ì 22 og eksamens/lesedager fremmes via selvbetjeningsportalen.
• S?knaden m? sendes inn s? tidlig at arbeidsgiver gis rimelig mulighet til ? skaffe vikar eller omfordele oppgaver, og dermed sikre forsvarlig ivaretakelse av tjenesten under frav?ret.
• Etter at det er tatt en avgj?relse, er den lokale personalkonsulenten ansvarlig for utforming av svarbrev til s?keren. Seksjon for l?nn underrettes elektronisk via ePhorte, og foretar teknisk registrering i l?nnssystemet og eventuell melding til Statens Pensjonskasse.
• Har permisjonen l?nnsmessige konsekvenser, m? Seksjon for l?nn f? beskjed s? tidlig at det er mulig ? stoppe l?nnen ved frav?rets begynnelse. Likeledes m? det lokale personaladministrative niv?et s?rge for at det gis melding til Seksjon for l?nn ved gjeninntredelse, slik at l?nnsutbetalingen blir gjenopptatt.
• Postdoktor og stipendiat kan p? visse vilk?r f? forlenget ansettelsesperiode, dersom de innvilges permisjon som er hjemlet i lov, forskrift eller tariffavtale, jf. UiOs interne retningslinjer. Det forutsettes imidlertid at postdoktor og stipendiat selv sender formell s?knad om slik forlengelse, og for ordens skyld b?r arbeidsgiver gj?re oppmerksom p? dette i permisjonsbrevet.
• Hvis arbeidstakeren ikke vil gjeninntre ved permisjonens avslutning, skal vedkommende gi beskjed til sitt lokale arbeidssted om dette senest 3 m?neder i forveien.

Se ogs? personalrutiner ved permisjon.