N?r institusjoner deltar i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ om fellesgrader, p?tar de seg et ansvar for ? gi studentene et tilbud som totalt sett er kvalitetssikret. Dette inneb?rer at de har et felles ansvar for hele programmet, b?de for faglig innhold, valg av undervisnings- og vurderingsformer samt kvalitetssikring av studieprogrammet.
? etablere et Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom to eller flere institusjoner om en fellesgrad er en b?de arbeidskrevende og tidkrevende prosess. P? denne siden vil du finne nyttig informasjon om hvilke forhold som m? vurderes og avklares, hvilke krav UiO stiller til et Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ om en fellesgrad, samt selve prosessen fram mot formell etablering av et nytt studieprogram.
Innhold
- Hva er en fellesgrad?
- Norsk lovverk
- UiOs offisielle holdning til fellesgrader
- Vurderingsfasen
- Utviklingsfasen (Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@savtale, studieplan, budsjett)
- Godkjenningsfasen
- Finansiering
- Opptak og mottak av studenter
- Ressurser
- Kontakt
Hva er en fellesgrad?
En fellesgrad er den mest integrerte form for internasjonalt Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ om studier og inneb?rer at to eller flere institusjoner sammen eier et studieprogram og den tilh?rende graden. Fellesgrader kan i prinsippet etableres b?de p? bachelor- master- og doktorgradsniv?, men forekommer forel?pig oftest p? masterniv?.
En fellesgrad kan sertifiseres gjennom
- ett felles vitnem?l,
- ett felles vitnem?l i tillegg til ett eller flere nasjonale vitnem?l, eller
- ett eller flere nasjonale vitnem?l.
Med en dobbelgrad forst?s et programÅ·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom to selvstendige studieprogrammer, der studentene f?r vitnem?l fra begge institusjoner. Dette er en enklere og mindre integrert Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sform enn en fellesgrad, hvor man i fellesskap er ansvarlige for b?de programmet og gradstildelingen.
Hva sier lovverket?
I Norge er det ikke noen juridiske hindringer for at institusjonene etablerer fellesgrader i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med andre institusjoner. I utlandet kan nasjonale lovverk p?virke rammene for Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ om fellesgrader. Til tross for at Bologna-prosessen sl?r fast at deltakerlandene skal fjerne hindre for Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@, er ikke alle lands lovverk tilpasset enn?. For eksempel godtar ikke alle land at fellesgrader dokumenteres bare med ett felles vitnem?l. Ved etablering av en fellesgrad m? man derfor ta hensyn til ulike lands regelverk og adgang til ? tildele fellesgrader n?r man planlegger Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@et og velger partnere.
UiOs offisielle holdning til fellesgrader
UiOs Strategi 2030 vektlegger betydningen av internasjonalisering b?de innenfor forskning og utdanning. I denne sammenheng ansees fellesgrader som et godt strategisk virkemiddel for ? gj?re internasjonal eksponering til en integrert del av studiene, og for ? fremme verdifull internasjonalisering i alle ledd. UiO har ogs? vedtatt prinsipper for etablering av fellesgrader (UiOs fellesgradspolicy) (pdf).
Fellesgrader b?r v?re en strategisk satsing forankret i fakultetets faglige prioritering, og hvor UiO i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med utenlandske institusjoner kan utvikle et kvalitativt bedre tilbud enn det den enkelte institusjonen er i stand til ? utvikle alene, alts? en merverdi.
For fellesgrader p? ph.d.-niv? gjelder egne retningslinjer.
Vurderingsfasen
? utvikle en ny fellesgrad er en tidkrevende prosess og man v?re obs p? hvor lang tid det trengs fra formell godkjenning av fellesgraden til man planlegger ? starte opp studiet. Avdeling for studieadministrasjon b?r konsulteres i prosessen.
Det er viktig at ledelsen ved den relevante grunnenheten tidlig kobles inn for ? vurdere den faktiske interessen for ? utrede en fellesgrad. Ledelsen m? involveres uavhengig av om initiativet til fellesgraden kommer fra eget fagmilj? eller fra en annen institusjon.
En fellesgrad er en tung strategisk og ?konomisk satsing som krever eierskap og forankring p? alle niv?er, ikke bare i det enkelte fagmilj?et. F?lgende punkter b?r legges til grunn ved en f?rste vurdering:
- Faglig prioritering og strategisk betydning av satsingen
- Prioritering innenfor fakultetets opptaksramme
- Merverdien av en fellesgrad i forhold til et ordin?rt studieprogram
- Fellesgradens relevans for samfunn og arbeidsmarked
- Fellesgradens rekrutteringspotensiale
- Samarbeidspartnerens akkreditering og renomm¨¦ (faglig og administrativt)
- Kostnadsvurdering: ressurser til utvikling og drift av programmet (inkl. adm.)
Fakultetsniv?et b?r foreta en formell beslutning om ? utvikle prosjektet videre sammen med de Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ende institusjonene. Tilsvarende avklaringer b?r man ogs? forvente av Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@sinstitusjonene. Som en innledning til videre utvikling kan det v?re aktuelt ? inng? en generell intensjonsavtale, hvor man bare forplikter seg til ? utrede mulighetene for en fellesgrad. Se ellers n?rmere informasjon om etableringen av studieprogrammer ved UiO.
Utviklingsfasen
I utviklingsfasen utarbeider man utkast til studieplan, detaljert Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@savtale og budsjett. Studieplanen best?r av studieprogrammets programplan med tilh?rende emnebeskrivelser. Samarbeidsavtalen og studieplanen skal til sammen utgj?re kontraktverket mellom partene i konsortiet og m? framforhandles i fellesskap. Teksten i studieplanen har betydning for teksten i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@savtalen, slik at arbeidet med studieplan og Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@savtale b?r foreg? parallelt.
- Samarbeidsavtale
NOKUTs forskrift stiller krav til at ¡±universiteter og h?gskoler som gir fellesgrader skal inng? avtale med Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ende institusjoner som regulerer ansvarsforholdet mellom partene, herunder gradstildeling og vitnem?lsutforming¡±. Andre forhold som m? omtales i en slik Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@savtale er blant annet faglig og administrativ arbeidsdeling, gradstildeling og vitnem?l, opptak, studentregistrering og kvalitetssikring.
Den som forhandler p? vegne av UiO m? v?re kjent med v?re lokale retningslinjer, b?de med tanke p? mulighetene og begrensningene disse gir. Ikke forvent at andre institusjoner kjenner disse, men forvent at partnerne gj?r seg kjent med sin egen institusjons rammeverk.
- Studieplan
Samarbeidsavtalen henger n?rt sammen med utarbeidelsen av en studieplan for fellesgraden. Studieplanen best?r av en programplan med tilh?rende emnebeskrivelser, og utgj?r selve det faglige fundamentet for den nye fellesgraden.
Ogs? i forbindelse med fellesgrader, m? UiOs krav til utforming av studieplan etterf?lges.
- Budsjett
Kostnadene ved fellesgrader kan v?re vesentlige b?de i forbindelse med initieringen og driften av fellesgraden. Et eksakt kostnadsoverslag avhenger av hvorvidt man er koordinator eller bare konsortiedeltaker, st?rrelsen p? konsortiet og tilgangen til eksterne midler. Etablering av en fellesgrad vil derfor v?re en ?konomisk satsing innenfor rammen av egne og partnernes midler. Koordinering av fellesgrader inneb?rer spesielt administrative merkostnader.
Finansiering
Erasmus+ fellesgrader - Erasmus Mundus er EU-kommisjonens program for finansiering av fellesgrader p? masterniv?. Nordic Master Programme er en tilsvarende ordning for Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ mellom institusjoner i de nordiske landene.
Studenter som tas opp til fellesgrader kan s?ke st?tte fra de kilder som er tilgjengelige for studenter i hjemlandet. Studenter p? Erasmus Mundus fellesgrad vil kunne f? studentstipend gjennom programmet, og studenter kan ogs? f? st?tte gjennom Erasmus+ for utveksling p? fellesgrad. Norske studenter kan ellers s?ke st?tte fra L?nekassen etter vanlige regler for delstudier i utlandet.
Godkjenningsfasen (etablering)
Ved etablering av fellesgrader m? fellesprogrammet formelt godkjennes ved hver av de Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ende institusjonene. Se ellers n?rmere informasjon om etableringen av studieprogrammer ved UiO.
Opptak og mottak av studenter p? felles- og dobbeltgrader p? masterniv?
Opptaket til fellesgraden foretas av fagmilj?et etter enighet og i Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@ med Å·ÖÞ±ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖޱͶעÍøÕ¾ÍƼö@suniversitet eller konsortium. For fellesgrader der UiO har ansvaret for opptak til programmet g?r dette gjennom opptak til hele grader i Seksjon for opptak (OPP)
For programmer der studentene tas opp til programmet ved annet l?rested (annen partner i konsortiet enn UiO), registreres studenter som skal til UiO for perioden det gjelder (i utvekslingspersonbildet i utvekslingsmodulen (i utvekslingspersonbildet p? registrert utvekslingsavtale for programmet).
Det er viktig at mobiliteten i programmet planlegges slik at den foreg?r i tr?d med allerede etablerte rutiner for registrering av innreisende studenter ved UiO.
Studenter som skal registreres i utvekslingsmodulen kan nomineres i UiOs nominasjonsweb eller opprettes manuelt i FS (opprettes i person/studentbildet av SADM/OPP og registreres deretter i utvekslingspersonbildet av enheten selv). Se egen side om opptak av felles- og dobbeltgradsstudenter
Avdeling for studieadministrasjon vil kunne ha en r?dgivende rolle knyttet til blant annet faglige sp?rsm?l rundt vurdering av utenlandsk utdanning.
Fellesgradsstudenter som tas opp etter gjeldende rutiner og innen de etablerte fristene ivaretas av det samme mottaksapparatet som ?vrige internasjonale grads- og utvekslingsstudenter.
Ressurser
Kontaktpunkter
For fellesgrader p? masterniv?:
- fellesgrader@admin.uio.no - generelle sp?rsm?l
- erasmus-uio@admin.uio.no - Erasmus Mundus; s?knader, studentmobilitet
- Jonny Roar Sundnes - opprettelse, regelverk (Seksjon for studiekvalitet)
- Helene Johansen - studentmobilitet (Seksjon for studiekvalitet)
For fellesgrader p? doktorgradsniv?/cotutelle:
- Anna K. Buverud (Avdeling for forskningsadministrasjon)