Master i pedagogikk - introduksjon til egenevalueringene

Historikk

Masterprogrammet i pedagogikk ble opprettet i 2003 i forbindelse med kvalitetsreformen, dette var mens instituttet fortsatt het Pedagogisk forskningsinstitutt (PFI). De tidligere studiene hovedfag i pedagogikk og profesjonsstudiet i pedagogikk ble da omarbeidet til 3 studieretninger p? masterprogrammet. Faglig innretning ble i liten grad endret. Profesjonsstudiene hadde den st?rste omleggingen ved oppdeling i bachelor og master. At man valgte ? ikke videref?re profesjonsstudiet, har hatt betydning for videre utvikling av studietilbudene, ved at studiene n? skulle v?re bundet til strukturen 3+2 (bachelor og master). Tenkning rundt progresjon gjennom studiel?pet og sluttkompetanse m?tte da ta hensyn til at det ikke er et integrert l?p. 

De tre studieretningene var:

1. Allmennpedagogisk (som i stor grad tilsvarte hovedfaget)
2. Didaktikk og organisasjonsl?ring- (?DOL?, som i hovedsak videref?rte den faglige fordypningen ?Undervisning og ledelse? i profesjonsstudiet)
3. Pedagogisk-psykologisk r?dgivning (?PPR?som i hovedsak videref?rte den faglige fordypningen i pedagogisk psykologi i profesjonsstudiet)

For de to siste studieretningene, ble det stilt krav om bestemte faglige fordypninger p? bachelorniv?, men samtidig ?pnet opptakskravene for s?kere med annen grunnutdanning som ulike l?rerutdanninger (inkludert barnehagel?rer/f?rskolel?rer) og barnevernspedagogikk. Balansen mellom tradisjonen for ?penhet mot ulike pedagogiske grunnutdanninger og ?nsket om bestemte forkunnskaper hos s?kerne, har v?rt et tema i utviklingen av studiene i pedagogikk p? Institutt for pedagogikk (IPED) b?de p? bachelor, og masterniv?. Det har blitt p?virket av ytre forhold, som for eksempel formelle krav til testkompetanse eller endret situasjon for konkurranse om s?kerne. Det har ogs? hatt grunnlag i endringer i faglig sammensetning av IPEDs ansatte.

Profesjonsaspektet ble opprettholdt i DOL og PPR-studieretningen. Begge har en praksiskomponent. PPR er det studiet som i st?rst grad retter seg mot et avgrenset arbeidsfelt som er den pedagogisk-psykologiske r?dgivningstjenesten i kommunene.

I 2011 ble DOL erstattet av studieretningen Kunnskap, utdanning og l?ring ?KUL?. I denne studieretningen ble det mulig for studentene ? velge mellom to fordypninger. Her ble det en splittelse mellom l?replan/utdanningsfokus i en egen fordypning (LUV- L?replanteori, utdanning og veiledning) og en mer rendyrket innretning mot arbeidslivsl?ring (LTA-L?ring, teknologi og arbeid). Dette f?rte til to ting: En ?kning i antall s?kere, samt en klar overvekt av studenter som valgte LTA-fordypningen. 

I 2013 ble PFI og InterMedia sl?tt sammen og fikk navnet Institutt for pedagogikk (IPED). Som en del av den prosessen, ble det opprettet en nytt studietilbud, studieretningen ?Kommunikasjon, design og l?ring? (KDL) i masterprogrammet i pedagogikk. Studiet baserte seg p? faglige ressurser fra det tidligere InterMedia. Ved oppstart hadde studiet felles emner med KUL i f?rste semester. Dette ble videref?rt fram til revisjonen i 2019. KDL er ogs? praksisn?rt og arbeidslivsrettet og har en praksiskomponent i studiet.

I 2015 startet et st?rre arbeid for ? revidere hele studieportef?ljen p? IPED. Dette var b?de p? grunn av behov for ? etablere et tydeligere l?p fra bachelor til master (og ideelt sett til Phd), dels ?nske om ? redusere ressursbruk totalt og dels for ? s?rge for at studiene i st?rre grad avspeiler den faglige profilen p? instituttet. Revisjonsarbeidet var en lang prosess som medf?rte innf?ring av ny struktur p? bachelorprogrammet i pedagogikk fra 2017 og i masterprogrammet i pedagogikk fra 2019. De fire studieretningene som da ble etablert er de som er gjeldende i dag (se nesete hovedavsnitt), og som er gjenstand for den gjeldende evalueringen.

Dagens fire studieretninger

1. Utdanning, danning og oppvekst, (UDO). Studiet videref?rer tradisjonen fra hovedfag og allmennpedagogisk studieretning, men er mer rendyrket ved at omr?der som dekkes av de andre studieretningene ikke er inkludert. Faglig fokus er pedagogisk filosofi, utdanningsforskning, l?replanteori og pedagogisk sosiologi
2. Kunnskapsutvikling og l?ring i arbeidslivet (KULA). Her er l?replanteori/skoleforskning tatt ut og fokus er p? l?ring i arbeidslivet/organisasjoner/profesjonell ekspertise.
3. Pedagogisk-psykologisk r?dgivning (PPR). Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@etningen videref?rer den profesjonsorienterte utdanningen i pedagogisk psykologi.
4. Kommunikasjon, design og l?ring (KDL). Studiet gjennomf?res n? uten felles innf?ring med KULA.

Internevalueringen

I l?pet av h?stsemesteret 2021 og deler av v?rsemesteret 2022 har det blitt gjennomf?rt en intern evaluering av masterprogrammet i pedagogikk. Egenevalueringen som skrevet av den faglige koordinatoren for hver studieretning (niv?koordinator)for hver studieretning i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med andre sentrale undervisere innen studieretningen er en viktig del av dette materialet. Egenevalueringen har tatt utgangspunkt i f?lgende tema:

1. Helhet og sammenheng i studieprogrammet 
2. Fagmilj? og st?rrelse
3. Arbeidslivsrelevans
4. Internasjonalisering
5. Masteroppgaven

Periodisk programevaluering av masterprogrammet i pedagogikk

Den periodiske programevalueringen er sv?rt viktig for instituttet i arbeidet med ? videreutviklingen av studietilbudet p? masterniv?, se bestillingen her. Av de fire rapportene vil det fremg? hvordan de s?regne faglige fokusomr?dene danner basis for den mer konkrete organiseringen av hver studieretning. Som allerede nevnt, har disse studieretningene vokst frem over tid som resultat av faglig utvikling, men ogs? tendenser, behov og reguleringer i sektoren og i samfunnet. 

De fire studieretningene er ulike og tilbyr distinkte fordypninger og emner. Ett emne p? 15 stp. er imidlertid felles for alle studieretningene: Generell metode og datanalyse/statistikk (PED4011).   Samtidig som de fire retningene er ulike er de organisert som ett masterprogram med en overordnet struktur gjelder for alle. Form?let med evalueringen er ? vurdere kvaliteten p? programmet og gi et best mulig grunnlag for videreutvikling. Vi oppfordrer derfor det eksterne panelet til ? ta for seg masterprogrammet som helhet, men ogs? ? evaluere hver studieretning for seg. Panelet oppfordres ogs? til ? se oppsummeringen av studentintervjuene og egenevalueringene fra programkoordinatorene i sammenheng.

Det er av stor verdi for den videre utviklingen av masterprogrammet at panelet peker p? b?de sterke sider, omr?der der panelet ser et forbedringspotensiale og at det utvikles konkrete r?d som instituttet kan bruke aktivt i det videre kvalitetsarbeidet. 

Med vennlig hilsen,
Anne Line Wittek, Yngvild Dahl og Esra Boncuk