Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ ved Helsam ¨C forventninger og muligheter

Da Helsam ble en realitet i 2010 ble det tydelig uttrykt at denne samlingen av ulike fagmilj?er hadde et stort potensial til ? bli en sterk faglig akt?r innen medisinsk og helsevitenskapelig forskning og utdanning. Dersom vi er enige i at potensialet er stort, m? vi videre sp?rre om vi er p? rett vei for ? oppfylle dette. Jeg vil denne gangen se p? forskningen, og senere komme tilbake til utdanningen.

Det unike ved Helsam

Hva er Helsams potensial? Og er dette potensialet bedre enn "andre vi liker ? sammenligne oss med"?

Det er s?rlig to forhold som gj?r Helsam unik i norsk m?lestokk, og jeg tror dette ogs? gjelder om vi ser det i en skandinavisk sammenheng. For det f?rste har Helsam en bredde i sin fagportef?lje som spenner sv?rt bredt og kompletterer fakultetets ?vrige fagmilj?er. Her kan nevnes forskningstemaer som eldreomsorg, global helse, legemiddelforskrivning, sosial ulikhet, helse?konomi, kunnskapstranslasjon, kroniske sykdommer, etikk i helsetjenesten og en rekke andre temaer. Dessuten er forskningen ved Helsam forankret i forskningstradisjoner, teorier og metoder fra hele vitenskapsfeltet. Styrken i dette er at vi har kjernepersonell som har tung og grunnleggende skolering i ulike disipliner og forskningstradisjoner, samtidig som mange har klinisk utdanning og til dels lang klinisk erfaring.

Det andre fortrinn Helsam har, er tyngden og st?rrelsen v?r. Dette gjelder ikke bare samlet, men at v?re forskningsomr?der drives av st?rre grupper, selv om alle ikke kaller seg forskningsgrupper i dag. En slik organisering sees i dag p? som helt essensielt for ? kunne utf?re god forskning. Og innenfor Helsams forskningsomr?der, som i stor grad handler om sammenhenger mellom en rekke forhold, er det av s?rlig stor betydning.

Det er nettopp i kombinasjonen av et stort spekter av forskningsomr?der og st?rrelse p? forskningsgruppene, at Helsam skiller seg fra "de andre". Dette gir oss en unik posisjon i forhold til ? utvikle gode og innovative prosjekter basert p? tverrfaglighet, som i dag ettersp?rres i ?kende grad i nesten alle utlysninger av forskningsmidler.

Utnyttes potensialet?

S? langt ser det for meg ut til at sammensl?ingen har f?rt til nye Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@skonstellasjoner p? tvers av avdelingene og forskningsgruppene. Eksempler her er CHARM, oppbygningen av forskningsinfrastruktur som eColab og to s?knader om Jebsen-sentre.

Men vi kan bli enda bedre. Og hvordan f?r vi det til? P? Helsam-seminaret i november ble det presentert forskning fra avdelingene omkring et felles overordnet tema (normalt/patologisk). Diskusjonene viste at det var interesse for ? diskutere hvordan ulike forst?elser og tiln?rminger kan kombineres p? nye m?ter. Jeg h?per noen av disse ideene er fulgt opp, men jeg er redd for at de drukner n?r hverdagen tar oss og vi g?r tilbake til "der vi er".

Vi har flere andre eksempler p? omr?der og temaer som det er interesse for ? utvikle noe p?, men det synes ? strande p? gjennomf?ringen v?r.  For ? komme videre p? ? l?fte denne typen prosjekter, trenger vi derfor noen insitamenter. Her vil jeg appellere til hver enkelt som ?nsker ? dra i gang noe, og komme med forslag til hva som skal til. Skriv gjerne forslag i kommentarfelt nedenfor.

Prosjektutvikling ¨C nye programmer i NFR

NFRs nye helseforskningsprogrammer er under utrulling, og disse vil kreve litt nye m?ter ? tenke p? for utvikling av forskningsprosjektene. For det f?rste vil nytte-perspektivet bli tillagt st?rre vekt. Planer for at kunnskapen tas i bruk, vil ogs? v?re viktig. Dessuten vil det kreves brukermedvirkning i prosjektutvikling og -gjennomf?ring, der det er relevant. I kommende s?knader m? avvik fra slik medvirkning begrunnes s?rskilt.

Selv om st?tteformene sannsynligvis vil v?re mangfoldige, forventer vi at programplanene og utlysningene vil kreve noks? bred tiln?rming. Her vil Helsams bredde og s?regne muligheter gi oss et fortrinn. Hvis vi utnytter denne muligheten og begynner ? posisjonere oss allerede n?, tror jeg vi skulle ha gode muligheter for kunne f? en god andel av midlene som blir utlyst.

Instituttet har bygget opp en administrativ kompetanse innenfor forskningsst?tte, som kan bist? med oppf?lging av kvalitetssystemet for forskning og gi st?tte i s?knadsfasen. Jeg oppfordrer dere til ? kontakte en av de aktuelle personene i god tid f?r s?knadsfrister for ? avtale. For ?vrig minnes det om rutiner og retningslinjer for eksterne prosjekter.

Av Nina K. V?llestad
Publisert 8. apr. 2015 12:56 - Sist endret 10. des. 2018 08:50
Legg til kommentar

Logg inn for ? kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere