F?lger opp NFR-evalueringen

N? starter oppf?lgingsarbeidet etter den mest omfangsrike fagevalueringen Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det noensinne har gjennomf?rt.

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sgruppen Center for the Study of Human Cognition (CSHC) ble vurdert Excellent av NFRs fagpanel. Her fra ERP-laben. Studenter i 4.semester p? profesjonsstudiet gjennomf?rer sitt eget eksperiment, som en del av kurset i eksperimentalpsykologisk metode. Foto: Kristine Walhovd.

Ledelsen ved de evaluerte institusjonene innenfor biologi, medisin, helse og psykologi m?ttes til dialog og diskusjon i slutten av februar, skriver Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det p? sine nettsider.

387 forskergrupper ved ?tte universiteter, fire h?gskoler, ni sykehus, tre vitenskapelige museer og 13 forskningsinstitutter var gjenstand for evaluering i l?pet av 2011.

N?r 4400 personer som jobber med forskning innenfor biologi, medisin, helse og psykologi har f?tt sin forskningsaktivitet vurdert i forbindelse med prosessen.

Anbefalinger til diskusjon

29. februar var ledelsen ved institusjonene invitert til seminar i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?dets regi, for ? gjennomg? og diskutere funn og anbefalinger og for ? planlegge videre oppf?lging.

Rundt 150 personer var til stede. Korte innlegg fungerte som innledning til livlige diskusjoner.

Ogs? Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet var til stede og ga sine kommentarer.

Evalueringsrapportene, fremlagt i november 2011, omtalte mange sv?rt gode forskningsmilj?er, p?pekte en rekke utfordringer fremover og identifiserte enkelte forskningsfelt der Norge b?r utnytte et strategisk rom.

Den munnet ut i en rekke r?d overfor institusjonene selv, overfor Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det og overfor de departementene som finansierer forskningen.

Karriereveier

Tiltak for ? beholde de beste kandidatene og for ? minske bruken av midlertidige stillinger, to problemstillinger som henger tett sammen, var gjenstand for mye diskusjon i m?tet.

¨C ? etablere flere typer faste stillinger og andre karrierel?p enn det som finnes i dag, samt ? etablere en struktur som gj?r det mulig ? finansiere fast ansatte forskere over eksterne midler er to av de viktigste utfordringene, sa dekan Dag Rune Olsen ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet p? Universitetet i Bergen.

Samarbeid mellom helseforetak og universitet

Prodekan Anne Husebekk ved Det helsevitenskapelige fakultet p? Universitetet i Troms? innledet til diskusjon om hvordan en kan fremme Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom helseforetak og universitet gjennom strategisk bruk av basisfinansiering. Fakultetet har et fruktbart Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ med Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

¨C Felles lederm?ter, felles styreseminarer og et felles forskningsutvalg er etablert. Infrastruktur for forskning p? flere felt organiseres og finansieres i fellesskap, f.eks p? bildediagnostikk, genomikk og proteomikk, sa Husebekk. Felles forskningssatsninger er ogs? etablert, blant annet gjennom et toppforskningsprogram.

Samarbeid over sektorgrenser

En av evalueringens anbefalinger er ? gjennomg? instituttsektorens organisering med tanke p? ? integrere forskningen bedre med universitetenes forskning. Flere seminardeltakere var kritiske til evalueringspanelenes kunnskapsniv? n?r det gjaldt det norske forskningssystemet og at kjennskapen til forskningsinstituttenes samfunnsoppdrag ikke var tilstrekkelig.

¨C Vi ser ogs? at enkelte av anbefalingene b?rer preg av manglende kjennskap til norske forhold, sier avdelingsdirekt?r Hilde Jerk? i Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det.

¨C Panelene, som til sammen besto av 55 personer, fikk felles informasjon om det norske forskningssystemet, b?de skriftlig og muntlig, i forkant av at arbeidet skulle gj?res. Med 14 nasjonaliteter representert i panelene, fra land med h?yst ulike forskningssystemer, er det nok urealistisk ? kunne bringe alle opp p? samme h?ye kunnskapsniv?. Dette m? man ta h?yde for n?r rapportene leses.

Mens de aller fleste institusjonsledere som ytret seg p? konferansen s? stor verdi i kunnskapen som kommer ut av det arbeidet som var nedlagt, og pekte p? evalueringen som et viktig strategisk verkt?y, uttrykte Biofagr?det mer skepsis. Biofagr?det best?r av instituttlederne ved de biologiske instituttene p? alle universitetene.

Som styringsverkt?y p? instituttniv? er rapportene lite egnet, mente Biofagr?det, representert ved sin leder Anders Goks?yr.

Skriftlige innspill innen 30. mars

Neste milep?l i oppf?lgingen av fagevalueringen er 30. mars. Da er institusjonenes frist for ? gi skriftlige innspill p? hvordan anbefalingene i evalueringsrapporten b?r f?lges opp nasjonalt, regionalt og lokalt ved den enkelte institusjon.

Konkrete faktafeil m? gjerne p?pekes og Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det er mottakelige for r?d om gjennomf?ring av fremtidige fagevalueringer og andre kommentarer.

Etter 30. mars vil Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sr?det fortsette arbeidet med ? legge en konkret plan for oppf?lging.

Se program og presentasjoner p? NFRs nettsider

Publisert 14. mars 2012 14:52 - Sist endret 1. des. 2015 10:19