Studentprosjekt ble vitenskapelig publikasjon

Profesjonsstudentene skulle gj?re et forskningsprosjekt i emnet eksperimentalpsykologisk metode. Det endte med artikkel publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Psychopharmacology.

Noen av studentene som deltok i prosjektet. F.v. Anne Helene Gaustad, Maren Vigerust Graff, Frida Holmstr?m, Hanna Thea Lishaugen, Julie Wasmuth og prosjektleder Rune Jonassen. De andre fra gruppen, som ikke er med p? bildet, er Leif Bond, Lena Lorentzen, Frederike Naujokat og Stine Iversen.

¨C Vi kjenner ikke til tilfeller hvor den obligatoriske undervisningen har f?rt til publikasjoner i et internasjonalt anerkjent tidsskrift. Studentene v?re er dyktige og kan v?re en stor ressurs i forskningsarbeid, sier postdoktor Rune Jonassen, som ledet kurset og var prosjektleder for studentene.

Unngikk ?yekontakt

Gjennom undervisningen i eksperimentalpsykologisk metode bidro studentene med rekruttering, planlegging, datainnsamling og analyser. Deretter s? forskere ved PSI n?rmere p? data for ulike ansiktsregioner og fant systematisk unng?else av ?ynene hos personer som hadde f?tt en enkel dose antidepressiv medisin.

Studien viser at en enkel lykkepille endrer hvordan vi ser p? ansikter.

¨C Hva vi oppfatter og tolker i bestemte situasjoner er avgj?rende for hvorvidt vi blir f?lelsesmessig p?virket. Ansikter trigger f?lelsene v?re, og det er vanlig ? unng? ?yekontakt om man f?ler seg engstelig eller urolig, forteller Jonassen.

? f?le seg urolig tidlig i behandlingsl?pet, etter ? ha begynt med antidepressiva, er kjent. Mange har sett p? disse angstlignende symptomene som en bivirkning av medisinen, men forskerne tror n? at dette kan v?re en del av selve virkningen.

Individuell behandling

Effekten av lykkepillen begynner etter rundt to uker, dersom medikamentet overhodet virker. Det gj?r det ikke alltid, og man vet ikke hvorfor eller hvem medikamentet har effekt for. I de tilfellene der antidepressiva har positiv effekt ser det ut til at behandlingen bidrar til ? endre signalveier i hjernen og l?ser opp i fastl?ste m?nstre mellom inntrykk, tanker og f?lelser.

¨C Siden ansikter beveger oss emosjonelt, s? vi p? hvordan medisinen p?virker persepsjonen av ansikter.

¨C Det er viktig ? gjennomf?re forskning som kan bidra til ? belyse hvem som kommer til ? ha nytte av hvilken type behandling. Dermed kan vi tilpasse behandlingen p? bakgrunn av symptomutviklingen hos forskjellige pasienter med den samme diagnosen, understreker Jonassen.

Han har de siste ?rene gjennomf?rt flere undervisningsprosjekter der de har sett p? forhold mellom lykkepiller og f?lelser.

Stolte studenter

Studentene som deltok p? prosjektet har f?tt verdifull erfaring og kunnskaper ? ta med seg videre i studiet og inn i arbeidslivet, samt at det er en fj?r i hatten ? ha bidratt til en vitenskapelig publikasjon.

¨C Jeg er stolt over hva vi har f?tt til med dette prosjektet. Det er en anerkjennelse av v?rt grunnarbeid. Det er inspirerende at dataene v?re ble grunnlag for videre analyser, og l?rerikt ? ha v?rt med p?, sier profesjonsstudent Julie Wasmuth, som skal skrive hovedoppgave med utgangspunkt i et relatert prosjekt.

Alle studentene som var med p? prosjektet g?r n? 7. semester p? profesjonsstudiet i psykologi. Om f? ?r leverer de hovedoppgave og skal ut i felten.

¨C Jeg synes det er utrolig kult, sier Frida Holmstr?m, som ogs? deltok p? prosjektet.

¨C Det er kjempeg?y at ogs? studentprosjekter kan v?re ambisi?se og bidra med innspill p? viktige forskningsomr?der, fortsetter hun.

Eksperimentet ble utf?rt i laboratoriet Yarbus. Eye-trackeren er montert rett under skjermen til h?yre. Foto:
Av Svein Harald Milde
Publisert 22. okt. 2014 09:00 - Sist endret 4. des. 2015 11:17