Syv ?r - status f?r ?r ?tte

Samspill internt og eksternt har v?rt v?r rettesnor i syv ?r. Internt har vi jobbet med v?rt eget system for forskning, h?yere utdanning, innovasjon og formidling. Eksternt har vi jobbet i og med Oslo, nasjonalt, i Europa og vi har brukt v?re nye europeiske allianser som plattformer for globalt ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@. Vi m? som universitet utvikle oss, h?ndtere endring og v?re aktive inn mot de veiskillene vi vet st?r foran oss. Samtidig m? vi st? st?tt i sentrale verdisp?rsm?l ikke minst knyttet til institusjonell autonomi og akademisk frihet.

Foto av rektor Svein St?len foran bokhylle

To rektorater - 7 ?r - 1 ?r igjen.

Det skjer mye i norsk og europeisk forskning og h?yere utdanningspolitikk. EUs engasjement for innovasjon, forskning og h?yere utdanning har akselerert de siste ?rene. Rekken av nasjonale politiske initiativ som ber?rer v?re kjerneaktiviteter og v?rt samfunnsoppdrag er lang. Mange viktige kunnskapspolitiske beslutninger tas av andre enn oss. Valgene som n? tas om finansiering og regulering av forskning og h?yere utdanning vil v?re med ? forme UH-sektoren fremover. Vi gj?r det vi kan for ? bidra til at disse beslutningene blir gode. Samtidig m? vi i h?y grad selv legge til rette for at vi lykkes, og de siste 7 ?rene har vist oss at det er bedre ? bidra til endring enn ? vente p? ? bli endret.

V?rt eget forskningssystem

Vi m? sikre, bruke og utvikle v?re ressurser og autonomi p? en best mulig m?te og p? en m?te som ogs? bidrar til tillit og legitimitet. Derfor har vi de seneste ?rene lagt ned mye arbeid i bredden av v?rt samfunnsoppdrag, for eksempel gjennom

  1. etableringen av en tydelig standard for forskningsintegritet og videreutvikling av v?re forskningsetiske normer og retningslinjer.
  2. nye regler for ansettelse og opprykk basert p? en bredere kompetanseprofil enn tidligere
  3. utvikling av en plattform for karrierer?dgivning for studenter og karriereutvikling for ansatte.
  4. utvikling av et veikart for forskningsinfrastruktur.
  5. etablering av en meritteringsordning for utdanningsfaglig kompetanse.
  6. etableringen av Veksthuset for verdiskaping.
  7. utviklingen av SPARK Samfunnsinnovasjon.
  8. videreutvikling av rutiner og kurs mot mobbing, rasisme, diskriminering og trakassering.
  9. etablering av senter for kompetanse- og kvalitetsutvikling innen l?ring og utdanning  (LINK).
  10. etablering av retningslinjer for studentmedvirkning.

Dette er noen av elementene i v?rt interne forskningssystem som m? fungere godt for at vi skal tiltrekke oss og holde p? sterke fagpersoner, bygge gode fagmilj?er, og lykkes med ? hente ressursene som kreves for ? beholde posisjonen som et av verdens fremste forskningsuniversiteter. Kort sagt, faktorer som er viktige for at UiO skal fylle og videreutvikle rollen som en n?kkelinstitusjon i Norge.

P? mange av disse omr?dene har vi kommet i forkant av formelle offentlige reformer og lov- og forskningsendringer. Arbeidet med nye regler for ansettelse og opprykk er det viktigste eksemplet p? det. Her har vi hatt god nytte av ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@et med v?re europeiske nettverk. S?rlig har The Guild som v?rt europakontor gitt oss gode lytteposter og kanaler for innflytelse. Vi har kommet tidlig inn i prosessene p? EU-niv?, som i tilfellet med reform av hvordan forskere og forskning vurderes. Det gj?r at vi setter fotavtrykk p? tiltak og politikk som vi senere m? h?ndtere p? nasjonalt og europeisk niv?.

Sterk IT st?tte helt avgj?rende

I styrem?tet i juni 2019 ble det vedtatt ? f?lge opp rapporten Masterplan for universitetets IT. IT-avdelingen ved UIO (tidligere USIT) ble som en del av oppf?lgingen av denne reorganisert fra 1/1-2023 og henter n? ut gevinstene fra en enda mer helhetlig IT-organisasjon gjennom bedre informasjonsflyt, bedre ressursutnyttelse, koordinert lisensbruk og mer forn?yde medarbeidere. Vi har videre ?kt de sentrale IT-investeringene og opprettet faggrupper som bidrar i den strategiske utviklingen av IT innen forskning, utdanning og drift.

I ?r reviderer vi Masterplanen for IT. Den gjeldende har v?rt viktig og retningsgivende for IT-satsningene siden etableringen og vi ser frem til fortsettelsen. Det er i det hele sv?rt tilfredsstillende ? se kvaliteten p? IT-tjenestene ved UiO. IT-avdelingen leverer en rekke lokale og (inter)nasjonale tjenester som er essensielle for banebrytende forskning (TSD, Educloud, Nettskjema og NAIC) og topp utdanning (Mineŷޱ_ŷޱͶעվƼ@, UiOgpt, Autotekst), og gj?r at vi st?r tjenestemessig og kompetansemessig sterkt i en stadig mer digital hverdag. IT-sikkerhet har f?tt st?rre fokus og betydning enn noensinne og vi kom godt ut av Riksrevisjonens vurdering av datasikkerheten i sektoren, og IT-avdelingen vil helt sikkert fortsette sitt gode og m?lrettede arbeid innenfor IT-sikkerhet og personvern. Utviklingen innen IT g?r samtidig fort. Ikke minst vil kunstig intelligens p?virke v?r l?ring, kunnskapsutvikling og v?re arbeidsm?ter.

Flere bein ? st? p?

Vi skal v?re stolte av at Universitetet i Oslo gj?r det s? godt innen fremragende forskning, og p? arenaer hvor kvalitet er det dominerende vurderingskriteriet. Her er UiOs forskere ogs? med p? ? sende et sterkt signal om grunnforskningens betydning for den bredere kunnskapsutviklingen. Samtidig m? vi erkjenne at vi er betydelig mindre til stede som s?kere innen program for tematisk orientert forskning. Dette utgj?r en betydelig ?konomisk risiko for UiO. Vi vet at de fremste universitetene globalt gj?r det bra i hele bredden av de virkemidlene som finnes; innen den ikke-tematiserte ?frie? forskningen, innen tematisk styrt forskning, og i ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ med arbeids- og n?ringsliv der forskningen er mindre disiplin?r, mer flerfaglig/tverrfaglig og mer anvendelsesorientert.

Vi fors?ker ? finne ut hvordan UiO bedre kan f? grep ogs? om denne type forskning. Kvalitet i forskningen er like viktig og mulig innen tematiske forskningsomr?der som i den mer rent nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen. Og samtidig har grunnforskningen ?penbart et stort anvendelses- og innovasjonspotensiale. Vi fors?ker ? legge bedre til rette b?de for tverrfaglig og for tverrsektorielt ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ med n?ringsliv, offentlig sektor og andre samfunnsakt?rer. UiO vil trenge flere bein ? st? p? i fremtiden.

Tverrfaglig ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ og v?re satsninger

Det blir ofte sagt at kvaliteten i bredden av UiOs fagportef?lje er universitetets sterkeste kort for ? lykkes tverrfaglig. Det tror vi er riktig. Men potensialet er fortsatt uforl?st. Vi lykkes for d?rlig innen pillar II i EU. Banebrytende forskningsideer og forskning orientert mot de store samfunnsutfordringene fordrer at forskningen er et tverrfaglig samspill. Derfor oppfatter vi det som sv?rt viktig at UiO setter av godt med ressurser til v?re tre tverrfaglige satsninger: UiO:Livsvitenskap, som favner langt bredere enn tidligere mer bioteknologiske og molekyl?medisinske satsninger, UiO:Energi og milj? som ogs? har f?tt et bredere tematisk fokus, og nyvinningen UiO:Demokrati som virkelig har f?tt stor oppmerksomhet internt og eksternt. Ressursene vi setter av til de to f?rste er betydelig ?kt, selv om totalbel?pet for alle tre kun er i overkant av 100 millioner i ?ret av en total basisbevilgning p? over 6 milliarder. Mens UiO:Nordens ?rlige budsjett var 7 millioner, er UiO:Demokratis 20 millioner. I tillegg er de to f?rste styrket med KD-stillinger, mens UiO:Livsvitenskap er svekket. Pengene som satsningene r?der over g?r alle ut til forskningsmilj?er p? tvers av hele universitetet, og de har bidratt betydelig til ? l?fte tverrfaglig ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ innen viktige tema.

B?rekraft er temaet som vi n? fors?ker ? styrke ytterligere. Igjen et tema hvor det lenge har v?rt snakket h?yt og mye, men hvor potensialet for mer ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ om forskning og utdanning er stort. Et nytt Senter for Global B?rekraft med B?rekraftshuset (det n?v?rende farmasibygg) som episentrum, er v?rt forslag for ? styrke og videreutvikle tverrfaglig forskning og utdanning som m?ter det globale samfunnets ?penbare behov. Ressursene hentes internt fra tidligere satsninger innen mednat-sf?ren. Det blir ogs? viktig for ? hente inn flere eksterne ressurser p? omr?det. Organiseringen skal legge til rette for nytenkning om ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ og vekselvirkning p? tvers av fag, og utgj?r et av to store prosjekter med nettopp dette som m?l.

Livsvitenskapsbygget er det andre. Samfunnets forventninger til denne store investeringen er betydelig: verdensledende forskning, nye former for ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ og kunnskap i bruk til innovasjon og entrepren?rskap. Utgangspunktet er en faglig og sektoriell konvergens som skal bidra til et velfungerende ?kosystem for forskning og innovasjon.

Tverrsektorielt ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ og innovasjon

UiO m? finne sin plass i det nasjonale ?kosystemet for innovasjon, skrev UiOs Strategic Advisory Board i 2014, og understreket at innovasjon m? forst?s bredt og ogs? inkludere universitetets posisjon og rolle som kulturb?rer. De argumenterte sterkt for at dette er avgj?rende for universitetets legitimitet i samfunnet.

Vi grep muligheten da Oslo kommune satte i gang sitt arbeid med en Campusstrategi hvor Oslos byr?ds ambisjon er ? videreutvikle Oslo til en ledende og attraktiv kunnskapsby og n?ringsregion i Europa, i ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ med kunnskapsinstitusjonene og n?ringslivet. Kunnskapsbyen i Oslo - Oslo Science City - ble etablert som Norges f?rste innovasjonsdistrikt med nettopp dette som m?l. Arbeidet som n? foreg?r innen de fire gravitasjonsfeltene; helse og livsvitenskap, digitalisering og beregningsvitenskap, klima, energi og milj?, samt demokrati og inkludering, handler om ? utnytte kompetansen, bidra til forskningsbasert innovasjon og verdiskaping, og hente ressurser fra nye kilder, inkludert n?ringslivet og private akt?rer.

Som en del av dette har vi arbeidet for ? styrke virkemidlene for innovasjon. Vi justerer, for eksempel, n? v?r IPR politikk for ? gi forskerne st?rre insentiver, og vi videreutvikler v?rt ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ med UiOs teknologioverf?ringsselskap, Inven2. Vi har etablert Veksthuset for verdiskaping. Samtidig er nye initiativ som SPARK Norway, SPARK Samfunnsinnovasjon (finansiert ved ? flytte ressurser fra hovedsakelig mednat-sf?ren, til hovedsaklig humsam-sf?ren) og INSJ i full sving. I ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@sparken er vitale StartUpLab komplementert med ShareLab og Aleap. Studentinnovasjon er et tema vi spesielt skal fors?ke ? styrke i ?ret som kommer. Vi opplever at det er skjedd en holdningsendring blant mange p? UiO, og at forst?elsen og interessen for innovasjon har ?kt betydelig og blitt ?oversatt? til aktiviteter som har funnet en legitim plass ved universitetet.

Mer kultur og formidling i Oslo

Det formidles mer enn noensinne ved Universitetet i Oslo, ikke minst i v?re to store og sterke museer. UiO har de seneste ?rene brukt over en milliard kroner p? ? bidra til ? videreutvikle Kulturhistorisk museum med nye utstillinger i sentrum, og i forberedelsene for et nytt Vikingtidsmuseum p? Bygd?y, samt til Naturhistorisk museum hvor b?de Br?ggers hus og Klimahuset representerer viktige nyvinninger.

Forskere fra alle fakulteter er aktive formidlere og tilstede i det offentlig ordskiftet, og p? mange typer arenaer. Podcasten Universitetsplassen representerer en ny type formidling. Vi har videre hatt et sterkt ?nske om ogs? ? ?ke UiOs synlighet i sentrum og ?pne d?rene til universitetet for flere mennesker i Oslo og resten av landet. Domus Bibliotheca har blitt en stor suksess, og kulturprogrammet med kunst og musikk i Universitetets aula er blitt revitalisert og tatt godt imot. Det vil snart bli elektroniske tavler med informasjon om arrangementer og bedre belysning som skal gj?re v?re arealer i sentrum mer velkommende.

Generelt er det stort behov for at v?re fagpersoner er tilstede i det offentlige ordskiftet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Gledelig utvikling i studieportef?ljen

V?r egen nylig gjennomf?rte kandidatunders?kelse bekrefter at vi har et studietilbud som arbeidsmarkedet ettersp?r, og at vi har et innhold i studiene som kandidatene selv finner verdifullt n?r de har startet sin yrkeskarriere. Det er oppl?ftende og et stort klapp p? skuldrene til alle de som underviser og m?ter studentene i det daglige. Sett i lys av ulike medieoppslag om manglende arbeidsrelevans i h?yere utdanning, og bekymringer om ?teoritunge? utdanninger som ikke er koplet til praksis, gir kandidatunders?kelsen et annet bilde. 8 av 10 er i jobb f?r eller rett etter fullf?rt grad, 9 av 10 er i jobb etter et halvt ?r. Vi pr?ver derfor konsistent ? argumentere for betydningen av ? opprettholde et stort mangfold innen h?yere utdanning, s? den kan svare p? de mange og ulike behovene for form og innhold i utdanning samfunnet trenger fremover.

Det betyr ikke at vi n? skal sitte stille i b?ten.  En rekke nye tilbud er under oppbygging og videreutvikling, inklusive det meget popul?re Honoursprogrammet og Filosofi, politikk og ?konomi. Honourstillegg p? MA-niv? og ulike tverrfaglige sertifikater p? BA-niv? innen b?rekraft, innovasjon og samfunn, og digital kompetanse er i oppbygningsfasen.

Vi er videre glade for ? ha etablert et regionalt studietilbud i medisin ved Campus S?r og vi arbeider videre for ? etablere en Campus Innlandet hvor vi ?nsker b?de medisin og psykologi. Campus Kjeller er ogs? styrket og vi h?per p? politisk vilje til ? videreutvikle nye mer teknologiske studier n?r og i ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ med IFE og FFI.

Det meste vil uansett finne sted i Oslo og Oslo er s?rdeles viktig for oss - ogs? innen utdanning. Og vi er ?penbart viktig for Oslo. En bieffekt av Kunnskapsbyen i Oslo er at vi n? sammen med kommunen arbeider for ? etablere en st?rre videreg?ende universitetsskole i omr?det. Viktig ikke minst for v?r lektorutdanning, og for rekrutteringen til Oslo-skolen. Her er vi ogs? sv?rt glade for et nylig politisk gjennomslag - vi har n? f?tt lov ? etablere en integrert profesjonsrettet master med PPU og evnet ? etablere programmet og lyse ut studieplasser i l?pet av noen f? uker.

Vi er ogs? i ferd med ? forbedre prosessen for ? ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@e om studieportef?ljen, i felleskap p? tvers av fakulteter. Vi ?nsker st?rre grad av fleksibilitet og studenttilpasning, og tror en del barrierer for ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ er skapt av oss selv p? universitetet.

Tettere europeiske b?nd

Fleksibilitet og forenkling er ogs? temaet for ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@et i Circle U. - v?r europeiske universitetsallianse. UiO har v?rt i f?rersetet for utviklingen av Circle U., og frem mot 2030 er v?r felles ambisjon ? skalere opp tilbudene til de nesten 500.000 studentene i alliansen. I 2024 lanseres Circle U.s ?Open Campus? hvor studentene skal kunne delta i ulike typer europeiske utdanningstilbud og f? dem integrert i sin grad. Dette gir UiO en langt tydeligere posisjon i Europa enn vi tradisjonelt har hatt, og det er ikke minst viktig i en tid med nyinnf?rte studieavgifter for studenter utenfor EU/E?S, og hvor vi m? tenke nytt om internasjonalisering.

I enda st?rre grad har The Guild of European Research-Intensive Universities bidratt til ? gi oss en tydelig plass i Europa. V?rt Brusselkontor er et felleskontor med 21 andre av de sterkeste og mest forskningsintensive universitetene fra hele Europa. Dette ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@et gir oss mulighet for ? p?virke i forsknings og utdanningspolitiske sp?rsm?l fra det konkrete knyttet til verdens st?rste forskningsprogram - EUs rammeprogram - til det mer verdibaserte som handler om hva universitetets skal v?re, om autonomi og akademisk frihet, og om ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ globalt.

Global b?rekraft

Vi m? selvf?lgelig se lengre enn Europa og begge v?re europeiske allianser er ogs? plattformer for ŷޱ_ŷޱͶעվƼ@ ut av Europa. Et eksempel er de nye Africa-Europe Clusters of Research Excellence  (CoRE) som er utviklet mellom African Research Universities Alliance (ARUA) og The Guild. Ideen er ? skape langsiktige, likeverdige partnerskap hvor de involverte universitetene har forpliktet seg til 10-?rige l?p. Det er per i dag etablert 20 klynger, hver med minst tre afrikanske universiteter i tre ulike afrikanske land, og tilsvarende p? europeisk side. Nytenkningen har f?tt gjennomslag i mange deler av det globale forskningssystemet, selv om vi ser at statlige finansi?rer vanskelig klarer ? justere sine finansieringsmekanismer raskt. MasterCard Foundation har p? den annen side nylig gitt ARUA 7000 PhD-stillinger til deres sentere for fremragende forskning, hvor ogs? v?re CoREs har en viktig rolle.

Vi har det siste ?ret ogs? startet et initiativ for en global allianse som skal hjelpe noen av verdens 108 millioner flyktninger og fordrevne til ? delta i h?yere utdanning. 18 topp-universiteter globalt deltok i et arbeidsverksted i Oslo tidlig i juni, med et sentralt sp?rsm?l som tema: Er det mulig ? lage et globalt utdannings-?kosystem for flyktninger og fordrevne hvor tilbud tilpasses lokale behov, og som er skalerbart ved at et tilbud kan deles og brukes p? tvers av institusjoner og land.

Alltid i endring

Universitetet som institusjon, og de fag og fagfelt det omfatter, har selvsagt alltid v?rt i endring. Men hastigheten og intensiteten som karakteriserer de globale sosiale, politiske, ?konomiske og teknologiske endringene vi ser i dag, setter ogs? oss under et spesielt stort endringspress. Mange endringer blir definert av politikere fordi universitetene er for avventende, eller noen ganger passive, og vi kan raskt bli brikker heller enn spillere. Vi mener det er viktig at universitetene selv inntar en plass i f?rersetet og aktivt bidrar til ? finne frem til hva som faktisk er de beste endringene ? gjennomf?re innen forskning og h?yere utdanning, og hvilke veier og utviklinger som b?r justeres eller stanses.

Stor takk!

Ingenting gj?res i isolasjon og det er selvsagt n?dvendig ? si stor takk for energi, dedikasjon og vilje fra hele UiO. I all utvikling handler det om hvordan ideer skapes, mottas og utvikles vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Dette samspillet er helt n?dvendig og vi er glade og takknemlige for hvordan vi m?tes og utfordres positivt og konstruktivt i det daglige.

Av Svein St?len, ?se Gornitzka, Per Morten Sandset, Bj?rn Stensaker, Mette Halskov Hanse
Publisert 29. juni 2024 17:00 - Sist endret 10. juli 2024 14:54
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO