English version of this page

L?nnsforhandlinger


Sentralt oppgj?r

Det holdes ?rlige l?nnsforhandlinger mellom arbeidstakerorganisasjonene og staten. Dersom satsene for de ulike l?nnstrinnene ?kes, s? gj?res dette med virkningsdato 1. mai. Fra 1. mai 2023 gjelder a-tabellen bare for medlemmer av LO Stat og YS Stat.

Les mer om implementering av det sentrale oppgj?ret 2023 her. 

?rlige lokale l?nnsforhandlinger (HTA pkt. 2.5.1)

I de sentrale forhandlingene settes det ogs? av penger til et ?rlig lokalt l?nnsoppgj?r ved de ulike virksomhetene i Staten. Ved UiO m?tes de lokale fagforeningene og ledelsen til forhandlinger om h?sten.

Krav fremmes fra arbeidstakere via fagforeninger eller kan eventuelt tas opp med egen leder. Arbeidsgiver og fagforeningene er likeverdige parter i forhandlingene, og det inneb?rer at de m? bli enige f?r det kan foreligge et forhandlingsresultat. Det ? fremme krav er dermed ikke ensbetydende med at l?nnsopprykk innvilges.

Virkningsdatoen for oppgj?ret vil variere fra ?r til ?r. Forhandlingene er hjemlet i Hovedtariffavtalen i staten, punkt 2.5.1. 

Les mer om lokale forhandlinger.

L?nnsforhandlinger p? s?rlig grunnlag (HTA pkt. 2.5.3)

Det kan f?res l?nnsforhandlinger p? ulike s?rgrunnlag utenom den ?rlige runden hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.5.3. Ogs? slike krav kan kanaliseres gjennom egen fagforening, eller det er arbeidsgiver som fremmer kravet. Disse forhandlinger foreg?r vanligvis 5-6 ganger i ?ret. Arbeidstaker skal tilbys en ?rlig l?nnssamtale

For 2024 er f?lgende datoer satt av til l?nnsforhandlinger p? s?rlig grunnlag:

  • V?r: 1. februar, 21. mars, 13. juni
  • H?st: 12. september, 28. november

Arbeidsgiver sender inn sine krav til Avdeling for organisasjon og personal 16 dager i forkant av forhandlingene. Oppf?lgingen av resultatene fra forhandlingene b?r gj?res av forhandlingsleder, sammen med n?rmeste leder, som m? gi tilbakemelding til sine ansatte.

De viktigste grunnlag er:

  • Vesentlige endringer av arbeidstakeres oppgaver
    Kravet m? v?re dokumentert slik at det er mulig ? m?le endringene. Det avgj?rende er at arbeidstakeren f?r oppgaver som krever noe kvalitativt mer enn tidligere, og at de nye oppgavene ligger p? et h?yere niv?.
  • Problemer med ? rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft
    Hvis l?nnskravet er begrunnet i rekrutteringshensyn, m? det dokumenteres at det er en reell risiko for ? miste spesielt verdifull kompetanse. Eksempel er tilbud om annen ekstern jobb, men hjemmelen kan ogs? brukes i tilfeller hvor det ikke foreligger et reelt tilbud. Merk: Ved tilbud om jobb annet sted ved UiO brukes ikke denne hjemmelen. UiO er ¨¦n virksomhet og skal ikke konkurrere med seg selv.
  • Arbeidstakere som har gjort en ekstraordin?r arbeidsinnsats
    Med begrepet "ekstraordin?r" menes innsats langt utover det en ville kunne forvente i vedkommendes stilling. Det skal ogs? v?re en del av arbeidsoppgavene tillagt stillingen og ikke oppdrag og verv den ansatte har p?tatt seg utenfor UiO.

L?nnsvurdering i f?rste ansettelses?r og ved overgang til fast stilling

Arbeidsgiver skal inntil 12 m?neder etter ansettelse, og ved overgang fra midlertidig til fast ansettelse, vurdere arbeidstakerens l?nnsplassering p? ny. Dette skal gj?res etter dialog med den ansatte. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.5.5 nr. 3. 

L?nnsvurdering etter ul?nnet permisjon

Arbeidstaker som har v?rt i 100 % ul?nnet permisjon i mer enn en m?ned skal vurderes l?nnsmessig av arbeidsgiver ved gjeninntredelse. Dette skal dr?ftes med tillitsvalgte i henhold til gjeldende rutine. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens punkt 2.5.5 nr. 4. 

L?nnssamtale

  • Arbeidstaker skal tilbys en ?rlig samtale om kompetanse, ansvar, l?nn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likel?nn mellom kj?nnene. Dette er hjemlet i Hovedtariffavtalens fellesbestemmelser nr 3 ¡ì 5.
  • Ledere b?r i samtalen orientere den ansatte om enhetens og virksomhetens m?l og utfordringer. Videre b?r leder orientere om hva som forventes av medarbeideren og hva som er virksomhetens l?nnspolitikk. Den ansatte kan i samtalen gi uttrykk for sine forventninger i denne sammenheng.
  • Samtalen er ikke forhandlinger om l?nn. Innf?ring av slike samtaler endrer ikke den eksisterende forhandlingsordning som er nedfelt i hovedtariffavtalene, men vil bidra til at partene lokalt kan forhandle ut fra mer kunnskap om den enkelte ansatte. Arbeidsgiver avgj?r n?r slike samtaler skal avholdes.

Utbetaling etter l?nnsopprykk

Ny l?nn etter ansiennitetsopprykk

L?nnssystemet skal gi ny l?nn automatisk fra dato for ansiennitetsopprykk. Slike opprykk gis bare til personer som har stillinger med l?nnsstige.

Utbetaling etter sentrale forhandlinger

N?r det gis sentrale tillegg i forhandlingene mellom hovedsammenslutningene og KDD er virkningsdato 1. mai. Resultatet foreligger sjelden i tide til ? bli med p? l?nnsutbetalingen i mai. Ny l?nn og etterbetaling betales s? snart resultatet er registrert i l?nnssystemet. 

Utbetaling etter personlig opprykk

Dette foretas fortl?pende n?r Seksjon for l?nn mottar melding om stillings-/l?nnsendring.

Etterbetaling for tidligere ?r

N?r en l?nnsjustering gjelder foreg?ende ?r, typisk ved kompetanseopprykk til professor, vil hele betalingen bli innberettet til Skattedirektoratet p? innev?rende ?rs likning. Ved store l?nns?kninger og etterbetaling langt tilbake i tid b?r man vurdere ? s?ke om endring av ditt skattekort (skatteetaten.no).
 

Publisert 12. mai 2015 12:56 - Sist endret 19. des. 2023 09:24