Universitetets senter for informasjonsteknologi - bedre kjent som USIT tjener UiO, universiteter, h?yskoler og helseforetakene godt. I en tid hvor nasjonale l?sninger og systemer ofte fremheves politisk, vil vi sl? et slag for utviklingen av nasjonale l?sninger lokalt. Det er kostnadseffektivt og det er kvalitetsfremmende.
Jahreprisene fra 2020 og 2021 g?r til forskere og forskningsfelt innen celledelingsregulering, immunologi og membranproteinstruktur, og understreker viktigheten av sterke grunnforskningsmilj?er h?nd i h?nd med klinisk medisin.
From time to time the presence of international researchers and students prompts speculation over the impact it has on the role of universities in national systems and on local academic communities. First published in University World News.
F?rsteamanuensis i organisk kjemi Alexander H. Sandtorv med flere etterlyser konkrete tiltak som viser at Universitetet i Oslo (UiO) satser p? formidling. Jeg svarer i Aftenposten.
Den kommende uken markerer Universitetet i Oslo Verdensdagen for psykisk helse med en rekke arrangementer og markeringer. Universitetet i Oslo skal v?re et godt sted ? arbeide og ? studere – for b?de ansatte og studenter. Psykisk helse, inkludering, og et godt arbeids- og l?ringsmilj? har betydning for motivasjon, engasjement og trivsel.
Jeg mener det er h?y bevissthet om og en god kultur for formidling ved UiO. Vi lykkes godt, men vi kan alltid bli bedre, og vi tar med oss Sandtorvs innspill i Aftenposten 4 oktober n?r vi skal tilrettelegge enda bedre gjennom ?trening?, kanaler og annen bistand. Ikke minst er det behov for ? styrke oppf?lgingen av forskere som utsettes for hets og trusler. F?rst publisert i Aftenposten, 6 oktober.
Internasjonale forskere har v?rt tema i sektor- og riksmedier de siste dagene. Debatten har p? godt og ondt v?rt perspektivrik og mange ulike problemstillinger er blitt vevd og r?rt sammen. Frontene har v?rt steile - steilere enn n?dvendig. F?rst publisert i Khrono.
Universitetets kreeringer er h?ytid og fest. V?re nye doktorer er hovedpersonene, men kreeringene betyr mye ogs? for universitetets ledelse; smilene og blikkene f?r, under og etter seremonien viser det. Og under hver kreering taler en av de nye doktorene. Der er alltid et h?ydepunkt. Her er Ingrid Staurheims - holdt torsdag 30 september. Tusen takk!
DN kritiserer i sin leder 26.09 ett utkast til klima- og milj?strategi for Universitetet Oslo. Her er v?rt tilsvar.
Trenger vi en ?tillitsreform? i forskning og h?yere utdanning? Sp?rsm?let er blitt stilt fra flere hold den siste tiden, og s?rlig aktualisert ved at partiene som ser ut til ? utgj?re landets nye regjering har tatt til orde for nettopp dette. Styringssystemet i forskning og h?yere utdanning er allerede inne i en p?g?ende endringsprosess. N?r behovet for en tillitsreform n? reises, er det flere debatter som blandes sammen.
Universiteter og h?yskoler har n?kkelroller i samfunnet som forsknings- og utdanningsinstitusjoner, som bidragsyter til kunnskapsbasert politikk, forvaltning og offentlig debatt, som kulturb?rer, katalysator for innovasjon og n?ringsutvikling, og som forsvarer av akademisk frihet og demokratiske verdier. Langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning setter kursen for politikk, tiltak og investeringer i forskning og h?yere utdanning og er med dette et helt sentralt styringsverkt?y for universitets- og h?yskolesektoren. Vi har derfor - naturlig nok - benyttet muligheten til ? spille inn til den neste langtidsplanen.
Det var fantastisk ? v?re tilbake i Universitetets vakre aula torsdag. Vi feiret prisvinnerne, men ogs? universitetet som ide og akademia som fellesskap. Jeg tok utgangspunkt i min gode l?rer Otto Bastiansen i min middagstale.
Endelig begynner livet s? sm?tt ? ligne normalen. Og selv om smitten ?ker er det gledelig at studentene er tilbake p? campus. De siste halvannet ?r har v?rt krevende og jeg er s? glad for at de n? kan m?te hverandre og ta del i det viktige livet rundt studiene. Universitetet handler tross alt ogs? om m?tet mellom mennesker.
Vi ?nsker frie og uavhengige forskere som s?ker sannhet og utfordrer kunnskapens grenser. Den akademiske friheten dreier seg nettopp om dette; at forskerne har frihet til ? stille sp?rsm?l, fritt kan velge metode, og fritt kan offentliggj?re sine resultater og resonnementer.
Oslo Science City har betydelige internasjonale ambisjoner. Det er n?dvendig. Vi m? som nasjon v?re i front i den globale kunnskapsutviklingen for ? lykkes med den formidable omstillingen Norge skal igjennom, og satsingen er et viktig virkemiddel. Publisert i Khrono, forkortet versjon i Aftenposten.
Takk for at dere valgte Universitetet i Oslo, og gratulerer med studieplass ved Norges beste universitet!
Til alle nye studenter: velkommen til Universitetet i Oslo! Til alle gamle studenter: velkommen tilbake! F?rst publisert i Universitas.
Bj?rn Hallvard Samset fra CICERO p?peker i Khrono 9. august at ogs? akademia m? feie for egen d?r. P? universitetene argumenterer vi stadig for betydningen av forskningsbasert kunnskap og insisterer p? at politikere, n?ringsliv og andre samfunnsakt?rer m? bygge p? denne kunnskapen i deres handlinger. Da m? vi ogs? gj?re det selv. F?rst publisert i Khrono.
Studenter og elever fra utlandet med studieplass ved en norsk utdanningsinstitusjon f?r, fra 1. august, unntak fra innreiserestriksjonene, og kan reise inn til Norge. Doktorgradsstudenter som er ansatt og mottar l?nn fra et universitet eller institutt, er ikke omfattet av dette unntaket. Det er uklokt.
Internasjonalt 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@ er viktig for utvikling og spredning av kunnskap. Vi kan verken som forskere eller samfunn isolere oss. Den p?gende pandemi viser dette med all tydelighet. Vi m? delta i den globale forskningsfronten, men internasjonalisering medf?rer likevel ogs? risiko og m? v?re gjennomtenkt og ansvarlig. F?rst publisert i Khrono.
Krisen m? l?ses her og n?, men vi m? ogs? bygge beredskap for kommende kriser. F?rst publisert i V?rt Land.
N?r vi snakker om samfunnssikkerhet- og beredskap, handler det ofte om fysiske sperrer og kontroll. En annen grunnleggende beredskap er kunnskap. Ti ?r etter 22. juli er den ikke noe mindre viktig.
When we talk about societal security and emergency preparedness, it is often about physical barriers and control. Another basic contingency is knowledge. Ten years after 22 July, this is no less important.
Kina er et prioritert 欧洲杯在线买球_欧洲杯投注网站推荐@sland for den norske regjeringen. Likevel har de i flere ?r unnlatt ? finansiere en bebudet satsing p? kompliserte spr?k som kinesisk. Det er ikke ? ruste seg for fremtiden.
Looking back at The International Summer School (ISS) on its 75th anniversary, we find that it has served as a central tool for the internationalisation efforts at the University of Oslo through its many decades.
V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.
I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.
