2021 - Side 3

B?rekraftig omstilling m? bygge p? kunnskap om planetens t?legrenser og sikre livsgrunnlaget for menneskeheten og andre arter, n? og for framtiden. Framover kan vi ikke bare f?lge et blindt teknologispor, men m? ha en helhetlig tiln?rming til klima, milj? og b?rekraftig energi. F?rst publisert i Khrono.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen; Mette Halskov Hansen, Beate Sj?fjell, Eivind Engebretsen, Anne-Lise Sand?ker.

Autorit?re og populistiske styrer vinner stadig mer innpass og forskningsfriheten er truet mange steder i verden, ikke minst i Kina. De store globale utfordringene ¨C klima, milj?, helse, ulikhet ¨C krever bevisst og gjennomtenkt Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ om forskning- og utdanning p? tvers av landegrenser. F?rst offentliggjort i VG.

For Noreg er havrelatert forsking eit opplagt satsingsomr?de. For verda er det heilt n?dvendig for ? sikre levelege vilk?r p? og for kloden. Regjeringas langtidsplan for forsking og h?gare utdanning gjer rett i ? velje dette som eit prioritert felt. F?rst publisert i Khrono.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen, Katrine Borg? og Atle Jensen.

Vi har invitert Hans Morten Skivik til ? v?re UiOs gjesteblogger i anledning PRIDE.

Hans Morten Skivik er utdannet pedagog fra UiO. Til vanlig er han programdirekt?r i Solstrandprogrammet og forfatter av en hel rekke b?ker. Her skriver han om hvordan det var ? komme til UiO som ung homofil. Om ensomhet og fortvilelse, men ogs? om l?ring og om livets viktige omveier.

Stortinget har vedtatt at det skal v?re minst to sensorer ved alle vurderinger der det brukes karakterskala A-F. Vi har advart tydelig mot de ?konomiske konsekvensene av vedtaket, men har ikke blitt h?rt. En regjering og et Storting som sier de vil styre i det store og ikke i det sm?, g?r her sv?rt detaljert til verks. I realiteten ?remerkes midler til ¨¦n oppgave, og det oppst?r en situasjon der andre oppgaver st?r i fare for ? bli skadelidende. F?rst publisert i Khrono.

Kulturdepartementet la i mars fram ny stortingsmelding om museene i Norge. UiO mener at dette er en god og framsynt museumsmelding. Vi vil s?rlig ber?mme departementet for ? framheve betydningen av et tettere Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ mellom museumssektoren og UH-sektoren med tanke p? langsiktig rekruttering og kompetanseheving. F?rst publisert i Forskerforum.

Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ og innovasjon blir ofte sett p? som to sider av samme sak, to konsepter som Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@er og g?r h?nd-i-h?nd. Men er koblingen s? ?penbar og hvordan p?virker aktivitetene hverandre? 

Regjeringen avviklet gaveforsterkningsordningen fra 1. januar. Statssekret?r Horrigmo argumenterer p? NRK nyheter for at ordningen ikke har fungert etter intensjonen fordi den ikke har gitt flere donasjoner p? over 3 millioner kroner. Beslutningen tar ikke inn over seg at store donasjoner, som de fra Kreftforeningen, kommer fra alt fra ? strikke votter til kakelotteri. F?rst publisert i Khrono.

I snart halvannet ?r i en pandemi er vi hver dag blitt minnet om livsvitenskapens betydning for v?r livskvalitet. Vi har f?tt demonstrert hvordan verdens b?rekraftsm?l ikke kan realiseres uten en kraftinnsats innen livsvitenskap. Det samme gjelder den overordnede visjonen, ? utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet, og stoppe klimaendringene innen 2030. I Norge har vi unike muligheter til ? bygge opp en sterk helsen?ring i ?rene som kommer. N?r regjeringen n? skal revidere gjeldende Langtidsplan, mener UiO at Livsvitenskap og helse b?r utgj?re en av planens fem langsiktige prioriteringer.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen Jens Petter Berg, Eivind Engebretsen, Reidunn Aalen og Lars Tjelta Westlye.

Institutt for teknologisystemer ble etablert 1. januar 2017. ITS gir utdanning p? utvalgte omr?der innen energisystemer, autonome systemer og sensorteknologier - med sterk kopling til forskningsinstituttene p? Kjeller. Instituttet har r?tter tilbake til 1986 da UNIK ble etablert i 1986 med FFI, IFE, Telenor og UiO som stiftere. Sammen med instituttene p? Kjeller og Lillestr?m kommune ser vi store muligheter for ? utvikle dette instituttet videre. Kronikken gjengitt her er publisert i Romerike Blad etter dagens lansering av initiativet UiO:Future Technologies.

Det er vanskelig ? predikere hva slags ny kunnskap, forst?else og forskning som f?rer til ny utvikling. Hvilke nye forskningsgjennombrudd som vil snu opp ned p? hvordan vi lever, og hvordan samfunnet b?de globalt og lokalt utvikler seg. De store skiftene kan verken forutsees eller bestilles. Vi er som samfunn helt avhengig av tilstrekkelige ressurser til langsiktig grunnleggende forskning uten tematiske f?ringer. Det er avgj?rende at grunnleggende forskning redefineres som en av de fem langsiktige prioriteringene i Regjeringens nye Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning. 

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen Arnoldo Frigessi, Linda Bergersen, Berit Karseth og Emil B?k Holland,

?Musea v?re er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sj?lvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap.? Regjeringens museumspolitikk har som m?l ? legge grunnlaget for en del av v?r felles dannelse. Intet mindre. Dette er viktig og gledelig. F?rst publisert i Khrono.

Internasjonalt forskningsÅ·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ er avgj?rende for kunnskapsutviklingen i hele verden. Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@ kjenner ingen landegrenser og m? kunne utvikles i alle land skal vi l?se store globale utfordringer. F?rst publisert i Aftenposten.

Vi vil gjerne vite hvordan det g?r med dere, etter mange m?neder med pandemi. Derfor sender vi n? ut en unders?kelse om hvordan det har v?rt ? v?re student ved UiO det siste ?ret. Kunnskap m? til n?r vi skal legge til rette for gode studentopplevelser ved UiO, og det er viktig for oss ? f? innspill fra dere.

Jeg ser frem til UHRs representantskapsm?te torsdag, som jeg h?per blir godt og konstruktivt. Jeg har selv sagt meg villig til ? ta en rolle i det nye styret og takket ja, da valgkomiteen ba meg stille som nestleder. F?rst publisert i Khrono.

Demokratiet er i dag under press, ogs? i Norge og land som ligger n?r oss, geografisk eller kulturelt. ?kende ulikhet er en parallell trend som t?rer p? samfunnsformasjonen, nasjonalt og internasjonalt. N?r Regjeringen n? skal revidere gjeldende ?Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning? (LTP) mener Universitetet i Oslo at demokrati og ulikhet b?r utgj?re en av planens fem langsiktige prioriteringer.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen Carl Henrik Knudsen, Marianne Norli Hansen, Anne Kveim Lie, Inger Johanne Sand og Andrea Dale Wefring.

Vi ser det igjen og igjen. Nylig i Gaza, i Myanmar og i Etiopia. Krig og konflikter rammer en sivilbefolkning uten beskyttelse. Kvinner og barn er utsatt, og bildene vi ser er sterke og vanskelige. Enkeltmennesker og familier rammes hardt, men konsekvensene er ogs? institusjonelle. Langtidseffektene er enorme. F?rst publisert i Khrono.

Vi vet ikke hva neste krise vil bringe. Erfaringene fra det siste ?ret viser hvor viktig det er ? ha et stort kunnskapsreservoar ? dykke i. Disse erfaringene m? vi l?re av og bruke n?r langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning n? skal revideres. Vi skal dekke samfunnets behov i dag, men ogs? p? lengre sikt. F?rst publisert i Khrono.

Universitets- og h?gskoler?det har satt ned et utvalg ledet av Anne Husebekk for ? vurdere stillingsstrukturen i universitets- og h?yskolesektoren. N? foreligger utvalgets innstilling, hvor flertallet foresl?r dramatiske endringer som etterlater store uklarheter. Innlegget f?rst publisert i Khrono.

Horisont 2020 (H2020) er snart historie. En suksessfull historie for europeisk forskning og for UiO. Vi har hentet store ressurser, ikke minst til langsiktig grunnleggende forskning. Horisont Europa (HEU), EUs niende rammeprogram, st?r n? for d?ren. Potensialet er stort. Ikke minst for ? lykkes bedre med Å·ÖÞ±­ÔÚÏßÂòÇò_Å·ÖÞ±­Í¶×¢ÍøÕ¾ÍƼö@sprosjekter om samfunnsutfordringer og i tematiske utlysninger. Det krever videre og skjerpet innsats.

Kanskje er Arna Meisfjord og undertegnede mer enige enn det ser ut til ved f?rste ?yekast. Vi er enige om at vi m? ha en universitets- og h?yskolesektor som tilsammen dekker v?re behov regionalt og nasjonalt. Vi deler trolig ogs? en redsel for at Strukturreformen har f?rt med seg mer ensretting og mindre mangfold. F?rst publisert i Khrono.

Der EU har en ambisi?s politikk for flerspr?klighet og fremmedspr?koppl?ring i hele utdannings- og livsl?pet, ser det ut til at Norge n? g?r mot en situasjon der norsk pluss engelsk er tilstrekkelig. Vi argumenterte i Morgenbladet 16. april for at dette vil medf?re utenforskap og svekke Norges tilgang til kultur, historie og marked i v?re n?re omgivelser i Europa. 

Ikke mindre enn 17 - sytten - for UiO h?yst relevante - stortingsmeldinger, strategier, representantforslag etc skal behandles i Stortinget denne v?ren. I sannhet en travel v?r for UF-komiteen, for Stortinget og for UH-sektoren. ?Styre i det store, ikke i det sm?? er mantraet til v?r statsr?d. ?Tillitreform? ropes det fra opposisjonen (Ap). P? en fredag, etter en travel uke, tillater vi oss en liten historisk referanse til dengang da Universitetet i Oslo p? latin ble kalt Universitas Regia Fredericiana.

Kan Universitetet i Oslo st? for at et forskningssenter driver politisk lobbyvirksomhet med universitetets tyngde i ryggen? sp?r Frischsenterets Ole R?geberg i Aftenposten tirsdag. Seniorforskeren f?lger opp med ? anklage forskere ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) for ? ?svikte grovt i kildebruk og faglighet?. F?rst publisert i Aftenposten.

Min st?rste bekymring for diskusjonene som g?r i disse dager er at det synes ? v?re glemt hva forskning betyr for  utdanningskvalitet.

Det er videre viktig at Universiteter og h?yskoler ikke kan gis p?legg eller instrukser om l?reinnholdet i undervisningen. Den som gir undervisning ved institusjon har dessuten et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter. 

Disse prinsippene er ikke motivert av bekvemmelighet for den enkelte forsker, men er et vern av fri kunnskapsutvikling til samfunnets beste.